Det Norske Akademis Ordbok

megafon

megafon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; megafonen, megafoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
megafonen
ubestemt form flertall
megafoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[megafo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av mega- og -fon
BETYDNING OG BRUK
konisk, lydforsterkende trakt til å rope i (også med mikrofon, forsterker og høyttaler)
 | jf. ropert
SITATER
  • paa den ytterste pier ved Gravesend stod toldinspektøren med en vældig megafon i haanden
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 111)
  • gi meg en megafon, hvisket han, og jeg skal forandre verden
     (Lars Saabye Christensen Jokeren 206 1981)