selvhjulpenhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; selvhjulpenheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
selvhjulpenheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av selvhjulpen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være selvhjulpen, dvs. å klare seg selv uten hjelp fra andre
SITATER
-
man må lære ungdommen selvhjulpenhet. Barn skal ikke ha lov til å rope på piken for hvert lite grand, som er i veien
-
også Platon (427–347 f.Kr.) mente at lykken var karakterisert av harmoni, tilfredshet og selvhjulpenhet(John Gunnar Mæland Hva er helse 34 2010)