Det Norske Akademis Ordbok

"venstre hånd"

57 treff

  • venstrehanske

    substantiv hanske til venstre hånd ...
  • venstrehåndsspill

    substantiv spill utført med venstre hånd jf. venstrehåndsteknikk ...
  • ambidekster

    adjektiv som kan bruke høyre og venstre hånd like godt, som lar seg bruke like godt av høyre som venstre hånd ...
  • colla sinistra

    adverb med venstre (hånd) jf. mano sinistra ...
  • mano sinistra

    adverb venstre hånd jf. colla sinistra ...
  • ambidekster

    substantiv individ som kan bruke høyre og venstre hånd like godt ...
  • kapphendt

    adjektiv som bruker høyre og venstre hånd like godt til forskjell fra høyrehendt, venstrehendt ...
  • linksskytter

    substantiv person som holder geværet mot venstre skulder, sikter med venstre øye og trekker av med venstre hånd jf. skyte links ...
  • skogstrekning

    substantiv landstrekning som er bevokst med skog ...
  • keive

    substantiv venstre hånd, håndballspiller som spiller med venstre hånd ...
  • venstrehendt

    adjektiv som bruker venstre hånd istedenfor høyre til en rekke gjøremål, til forskjell fra høyrehendt, venstrehendt person ...
  • utskjærer

    substantiv person som foretar utskjæringer, båndkniv ført med venstre hånd og brukt til arbeider på innsiden av tønnestav ...
  • venstrehåndsteknikk

    substantiv teknikk ved bruk av venstre hånd ...
  • utpresser

    substantiv person som driver utpressing ...
  • bakoverlent

    adjektiv som lener seg bakover, avslappet jf. fremoverlent ...
  • nummenhet

    substantiv det å være nummen ...
  • venstrehåndsspiller

    substantiv idrettsutøver eller musiker som (helst) bruker venstre hånd ...
  • venstrehåndskast

    substantiv kast med venstre hånd, lengde, avstand som svarer til lengden av et kast med venstrehånden jf. steinkast ...
  • kongslys

    substantiv plante i slekten kongslys, jf. filtkongslys, mørkkongslys, slekt i brunrotfamilien av planter med stiv, mangebladet stengel og blomster i knipper langs stengelen eller i en ak...
  • buklare

    substantiv lite rundt skjold med en bule på midten (som føres med venstre hånd) ...
  • barberstue

    substantiv barberers forretningslokale ...
  • geheng

    substantiv belte med bærestropper til å bære kårde, sabel o.a. i ...
  • veneflon

    substantiv kanyle som er beregnet på å ligge i en vene over noe tid, brukt for å tilføre medisin, næring e.l. intravenøst jf. venekateter ...
  • smietang

    substantiv tang brukt i smie til å holde fast mindre arbeidsstykker på ambolten ...
  • keitete

    adjektiv klossete ...
  • rikseple

    substantiv keiserlig og kongelig maktsymbol i form av en gullkule med kors oppå, båret i venstre hånd under kroning jf. kronregalier ...
  • geitrams

    substantiv flerårig plante i mjølkefamilien med tettbladet stengel og store, rosa blomster vitenskapelig navn Chamerion angustifolium ...
  • gladiator

    substantiv person (ofte slave eller krigsfange) opplært i våpenbruk for å delta i offentlige kampleker ...
  • hevelse

    substantiv det å heve seg, opphovning, jf. hevning, det at en spiller ved vunnet spill etter pågang får tilbake den bet pågangen kostet ham (og dermed hverken har tapt ...
  • kidnapper

    substantiv person som kidnapper, bortfører (noen) og f.eks. krever løsepenger for å slippe (vedkommende) fri jf. barnerøver ...
  • keivhendthet

    substantiv det å være keivhendt, klossete, det å være keivhendt, venstrehendt ...
  • venstrehånd

    substantiv venstre hånd ...
  • bandolær

    substantiv skulderrem og belte av lær til å bære våpen, patrontaske, flagg e.l. i ...
  • bokrull

    substantiv bok i form av en pergament- eller papyrusrull til forskjell fra kodeks ...
  • morganatisk

    adjektiv morganatisk ekteskap ...
  • utspilt

    adjektiv utspent, vidåpen ...
  • broderi

    substantiv det å brodere, sy prydsøm, pynt brodert arbeid ...
  • knipetang

    substantiv tang med to buede kjever med egger som møter hverandre, brukt til å knipe av ståltråd, trekke ut spiker e.l., (person med) sterke hender, sterkt grep, jf. k...
  • tabulatur

    substantiv regelfestet fremgangsmåte eller saksgang (kjent fra regelverket hos middelalderens tyske mestersangere), notasjonssystem (for tangentinstrumenter og lutt) med tall og bokstaver...
  • venstre

    adjektiv som befinner seg på eller ved den halvdel av kroppen hvor hjertet normalt er, slag med venstre hånd, som er bestemt for, passer for, hører til lem, organ e.l. p&ari...
  • bløgge

    verb gjøre blodig, slakte, stikke (fisk) slik at blodet renner av ...
  • underskog

    substantiv vegetasjon av småtrær, busker e.l. som vokser mellom (og under) høyere trær i en skog, miljø, omgivelser hvor noe(n) vokser frem, utvikler seg uten &a...
  • avverge

    verb hindre noe farlig, skadelig, uønsket i å inntreffe, for å forhindre, unngå, forebygge ...
  • keivhendt

    adjektiv klossete med hånden, venstrehendtvenstrehendt person ...
  • floke

    substantiv noe (hår, tråd e.l.) som er sammenfiltret og vanskelig å løse opp, opphopning jf. knute, forvikling, slå floke ...
  • krusifiks

    substantiv plastisk fremstilling, figur av Kristus på korset (særlig alminnelig i den katolske kirke), jf. prosesjonskors og triumfkrusifiks, kruseduller ...
  • bass

    substantiv dypeste mannlige sangstemme, sanger med bass-stemme dypeste stemme(r) i en vokal eller instrumental komposisjon, del(er) av et musikkinstrument hvor bass-stemmen(e) frembringes, dype...
  • kjede

    substantiv rekke av personer som holder hverandre i hånden eller som går eller står arm i arm, soldater som er stilt eller rykker frem i rekke ved siden av hverandre med et vis...
  • bånd

    substantiv snor, rep, strimmel i bøyelig materiale til å binde eller feste noe(n), noe som hemmer eller hindrer en prosess i å foregå eller en person i å handle, v...
  • høyre

    adjektiv som befinner seg på eller ved den halvdel av kroppen som ikke er hjertesiden, høyre hånd, som er bestemt for, passer for, hører til lem, organ e.l. på ...
  • tegne

    verb vise tegn, se ut til (å bli), skrive, skrive sitt navn (som underskrift i brev), (kunne) undertegne forpliktende på vegne av, skrive, notere (en persons navn) på li...
  • stål

    substantiv legering av jern og karbon med opptil 2,1 prosent karbon, (i uttrykk for) motstandskraft, viljekraft, energi, som er sterk (som stål) jf. armeringsstål, båndstå...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • finger

    substantiv en(hver) av de ytterste delene av menneskehånden, jf. tommelfinger, pekefinger, langfinger, ringfinger, lillefinger, fellesbetegnelse for de ytterste delene av forlemmene hos a...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt