Det Norske Akademis Ordbok

røye

røye 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; røyen, røyer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røyen
ubestemt form flertall
røyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røy`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reyðr; beslektet med rød
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 fisk i laksefamilien med små skjell og rød buk
 | vitenskapelig navn Salvelinus alpinus
SITATER
  • et knippe røe
     (P. Lykke-Seest En stasjon på veien 25 1937)
  • Eva-Britt disket opp med stekt røye og gjorde et stort nummer av strevet hun hadde hatt med å skaffe dem fram
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)