kjede
verb
MODERAT BOKMÅLkjedet, kjedet
preteritum
kjedet
perfektum partisipp
kjedet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av kjed
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
kjede seg
føle tomhet, rastløshet av mangel på beskjeftigelse eller
interesse for det som omgir en
; ha det kjedelig
SITATER
-
De kan ikke forestille Dem, hvor gyseligt jeg vil komme til at kede mig herude
-
[elevene fikk] aldri anledning til å kjede sig i hans timer(Aftenposten 1934/406/5/4)
-
Maja satt … og støttet haken i hendene og så ut som om hun kjedet seg
UTTRYKK
kjede livet av seg
muntlig
kjede seg sterkt, voldsomt
-
mangen gang synes jeg, at jeg bare har anlæg til en eneste ting i verden … Til at kede livet af mig
-
da jeg var seksten tok foreldrene mine meg med til Oslo for å se Tristan og Isolde. Jeg skjønte absolutt ingenting og holdt på å kjede livet av meg(Eivind Buene Allsang LBK 2012)
kjede seg i hjel
muntlig
kjede seg sterkt, voldsomt
-
[ørnen] kjedde sig ihjel
2
transitivt
gjøre noen lei, kjed
; fremkalle kjedsomhet hos
SITATER
-
jeg skal ikke kede dig længer
-
i passivher kedes jeg tildøde af smålig kiv
-
vi satt sammen på billige steder og kjedet hverandre
-
[boken] hadde kjedet henne så til de grader at hun aldri kom seg gjennom den(Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 225 2016)
UTTRYKK
kjede livet av noen
muntlig
kjede noen sterkt, voldsomt
-
ensomt! Jeg! Fordi jeg ikke har en mand til at kjede livet av mig
kjede noen i hjel
muntlig
kjede noen sterkt, voldsomt
-
han kjedet dem i hjel med historiene sine