Det Norske Akademis Ordbok

kjede

Likt stavede oppslagsord
kjede 
verb
MODERAT BOKMÅLkjedet, kjedet
preteritum
kjedet
perfektum partisipp
kjedet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjed
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
kjede seg
 føle tomhet, rastløshet av mangel på beskjeftigelse eller interesse for det som omgir en
; ha det kjedelig
SITATER
  • De kan ikke forestille Dem, hvor gyseligt jeg vil komme til at kede mig herude
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 99 1890)
  • [elevene fikk] aldri anledning til å kjede sig i hans timer
     (Aftenposten 1934/406/5/4)
  • Maja satt … og støttet haken i hendene og så ut som om hun kjedet seg
     (Elin Brodin Madonna med barn 105 1996)
UTTRYKK
kjede livet av seg
muntlig
 kjede seg sterkt, voldsomt
  • mangen gang synes jeg, at jeg bare har anlæg til en eneste ting i verden … Til at kede livet af mig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 103 1890)
  • da jeg var seksten tok foreldrene mine meg med til Oslo for å se Tristan og Isolde. Jeg skjønte absolutt ingenting og holdt på å kjede livet av meg
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
kjede seg i hjel
muntlig
 kjede seg sterkt, voldsomt
transitivt
 gjøre noen lei, kjed
; fremkalle kjedsomhet hos
SITATER
  • jeg skal ikke kede dig længer
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 24 1899)
  • i passiv
     
    her kedes jeg tildøde af smålig kiv
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 75 1883)
  • vi satt sammen på billige steder og kjedet hverandre
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 69 1968)
  • [boken] hadde kjedet henne så til de grader at hun aldri kom seg gjennom den
     (Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 225 2016)
UTTRYKK
kjede livet av noen
muntlig
 kjede noen sterkt, voldsomt
  • ensomt! Jeg! Fordi jeg ikke har en mand til at kjede livet av mig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 76 1919)
kjede noen i hjel
muntlig
 kjede noen sterkt, voldsomt
  • han kjedet dem i hjel med historiene sine