Det Norske Akademis Ordbok

venstre

Likt stavede oppslagsord
venstre 
adjektiv
BØYNINGvenstre
UTTALE[ve´nstrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vinstri, komparativ av stammen i venn; grunnbetydning 'den gunstigere, bedre (side)'; opprinnelig muligens brukt eufemistisk om den siden som ble regnet for den uheldige
BETYDNING OG BRUK
oftest brukt uten bestemt artikkel (men med bestemt betydning)
 som befinner seg på eller ved den halvdel av kroppen hvor hjertet normalt er
 | motsatt høyre
EKSEMPLER
  • bruke venstre hånd
  • ha vondt i venstre fot
  • venstre hjernehalvdel
SITATER
  • [Jesus på dommens dag skal] stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre
     (Matt 25,33)
  • i venstre øjet jeg risper dig lidt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 77)
  • med underforstått substantiv hånd
     
    mægtig han sad, bilen i højre, skjoldet i venstre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 61 1870)
  • Andersen fra Toten, snart på højre, snart på venstre foten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 165)
  • dialektalt
     
    føflekk under vinster vorte
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 38 1909)
  • han er ikke sikker på om han skal bære sørgefloret på venstre eller høyre arm
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 113 1986)
  • den venstre lillefingeren hadde fått en brist
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
UTTRYKK
vies til noens venstre hånd
inngå morganatisk ekteskap
  • Den unge prins han svarede: «Jeg ægter dig på stand!» Men pigen mente spottelig: «Kanske til venstre hand?»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 107)
med venstre hånd
med liten flid og grundighet
  • alt hvad jeg hittil har skrevet, har mer eller mindre vært gjort med venstre hånd, under et altfor stort arbeidspress, og med for lite tid til rådighet
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 77)
1.1 
idrett, boksing, brukt substantivisk
 slag med venstre hånd
SITAT
  • Porat [fikk] anbragt en hård venstre og en voldsom høire til Petersens nese og kjeve
     (Morgenbladet 1931/191/8/4)
UTTRYKK
en rett venstre
se rett
  • istedetfor betaling fik han en ret venstre midt i ansigtet
     (Morgenbladet 1927/357/7/6)
  • en av dine i sin tid berømte rette venstre
     (Tor Ulven Avløsning 147 1993)
1.2 
foreldet, brukt substantivisk med etterhengt artikkel -n
SITAT
  • nu vasker ei Norge i Gøthaflod og Venern sin høire fod, og hviler ei venstren utmed den Herjedals fururod
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 174)
1.3 
om (del av) plagg, redskap e.l.
 som er bestemt for, passer for, hører til lem, organ e.l. på venstre side av kroppen
EKSEMPLER
  • venstre bukseben
  • venstre armlene
  • venstre museknapp
SITATER
  • nøkkelknippet ligger i venstre brystlomme
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
  • venstre erme holdt på å løsne
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
som betegnelse for retning eller beliggenhet
 som befinner seg innenfor den (halv)delen av et (foranliggende) område, et synsfelt e.l., som ligger på venstre side
EKSEMPLER
  • venstre skrivebordsskuff
  • gå på venstre side av veien
  • på venstre side av gangen
  • venstre elvebredd
     | bestemt ut fra at man står vendt i strømretningen
  • sitte på venstre side i salen
     | sett fra publikumsplassene
  • venstre back
     | sett i lagets angrepsretning
SITATER
  • [vi kunne] støttet vor venstre fløj til Armenien
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 434 1873)
     | jf. fløy
  • [han] styrer det venstre [traktor]hjulet inn i den riktige plogfuren og kjører
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
på venstre hånd
se hånd
indre venstre
fotball
 | se indre
ytre venstre
fotball
 | se ytre
2.1 
særlig militærvesen, gymnastikk, som adverb, om retning for bevegelse
EKSEMPEL
  • retning venstre!
UTTRYKK
venstre om
militærvesen, i sluttet orden
 kommando som krever vending 90° mot venstre
  • – Venstre om! Marsj fremad!
     (Axel Kielland Farlige hvetebrødsdager 164 1946)
  • seks skritt til høyre. Så venstre om, og atten skritt
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 622)
  • hun dreier på hælen, en hånlig stemme i hennes indre kommanderer «venstre… om!»
     (Kari Bøge Lins bok 319 2002)
gjøre (helt/halvt) venstre om
vende seg (90, 45 grader) mot venstre side
  • den replikken gjør til at Evalill Berg må gjøre venstre om og bli med inn til avhør igjen
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
2.2 
brukt substantivisk med underforstått hånd, side e.l., særlig i forbindelse med preposisjon
EKSEMPLER
  • ta til venstre i neste kryss
  • se til venstre
SITATER
  • tar du [Lot] til venstre, drar jeg [Abraham] til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre
     (1 Mos 13,9)
  • til højre og til venstre segned alle
     (Henrik Ibsen Catilina 129 1875)
  • dialektalt, substantivert i bestemt form maskulinum
     
    [ved vannet] gaar han paa venstren og ta’r af paa høgren
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 295 1879)
  • [de] kommer ifra venstre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 53)
  • han slog til højre og venstre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 33)
  • ved kastanjetreet svinger hun til venstre og skrår raskt inn i parken
     (Bjørg Vik Elsi Lund 79 1994)
  • han skjelte og smelte til høyre og venstre
     (Klaus Hagerup Markus og jentene 151 1997)
UTTRYKK
komme inn fra venstre
komme plutselig, overraskende
  • [Jarle Bernhoft] kom inn fra venstre i fjor og slo knockout på pop-Norge
     (f-b.no (Fredriksstad Blad) 14.07.2012)
  • [dirigenten] Celibidache kom inn fra venstre, som vi sier når ting kommer vel plutselig
     (Vårt Land 24.10.2014/42)
ikke vite/kjenne forskjell på høyre og venstre
se høyre
hverken se til høyre eller venstre
se høyre
politikk
 som har (relativt) radikale politiske holdninger
 | jf. venstre (substantiv)
EKSEMPEL
  • stå på ytterste venstre fløy av partiet
SITAT
  • substantivisk
     
    på slutten av livet plasserer [Jens Bjørneboe] sin anarkisme «veldig langt til venstre» for alle eksisterende politiske organisasjoner
     (Tore Rem Født til frihet 388 2010)
3.1 
sjelden, i flertall som substantiv
 venstrefolk
SITAT