Det Norske Akademis Ordbok

floke

Likt stavede oppslagsord
floke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; floken, floker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
floken
ubestemt form flertall
floker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flo:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flóki
BETYDNING OG BRUK
1 
noe (hår, tråd e.l.) som er sammenfiltret og vanskelig å løse opp
 | jf. knute
SITATER
  • hår-fald og skjæg var i tufs og floke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 73 1870)
  • det hvide haar og skjæg hang i floker
     (Amalie Skram Samlede Værker II 114)
  • [linene er] tvundet sammen i en eneste floke
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 46 1897)
  • jo mere hun tænkte, jo mere løb tråden i floke for hende
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 327)
  • han hadde et eget blikk for hvordan knuter og floker i garnet skulle løsnes
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
  • [de] vasket håret hennes …, gredde de det fritt for floker og klippet tuppene
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • håret mitt var fullt av floker. [Mamma] prøvde å løse dem opp uten å rive ut for mye hår
     (Linn Ullmann Jente, 1983 117 2021)
1.1 
opphopning
 | jf. skyfloke
EKSEMPEL
  • trafikken kom i floke i gatekrysset
2 
forvikling
; innviklet, vanskelig, uklar uttalelse, situasjon, forhold, e.l.
EKSEMPLER
  • spørsmålet er blitt en uløselig floke
  • havne i en økonomisk floke
SITATER
  • utrede hans filosofiske floker
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 173)
  • klarhet der det i virkeligheten var håpløs floke
     (Axel Jensen Ikaros 196 1957)
3 
UTTRYKK
slå floke
slå armene i kryss, så høyre hånd slår mot venstre skulder og venstre hånd mot høyre skulder, for å holde varmen
; slå flikkflakk
  • han skrutted sig og slog et par slag floke
     (Amalie Skram Samlede Værker II 210)
  • [han] hoppet opp og ned og slo floker
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
  • [jeg] slo floke for å holde varmen i sprengkulden
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)