krusifiks
substantiv
UTTALE[krusifi´ks]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin crucifixus 'festet til korset', av latin crux (genitiv crucis) 'kors' og fixus, perfektum partisipp
av figere 'feste'
BETYDNING OG BRUK
1
plastisk fremstilling, figur av Kristus på korset (særlig
alminnelig i den katolske kirke)
; rode
| jf. prosesjonskors og triumfkrusifiks
SITATER
-
prester, der bærer kalk, disk, et krusifiks og en kirkefane
-
[Peter holder] i den venstre hånd et højt opløftet krusifiks
-
han [knelte] som alle morgener foran sitt krusifiks
-
den kristne har knelt ved sitt krusifiks. Muhammedaneren har bøyd seg mot Mekka
-
jeg [går] ofte helt over til en annen kant av [Firenze] for å se på Cimabues korsfestelse; det veldige krusifikset som dominerer hele rommet
-
krusifikser og undergjørende relikvier ble behandlet som simpelt røverbytte
-
krusifikset over sengen viste seg å være en antikvitet som pilegrimer hadde brukt til å forsvare seg mot overfallsmenn
-
selv på krusifikset er [Kristus] fremstilt som triumfator, med krone [i tidlig kristendom]
-
holde krusifikset opp mot vampyrene der de kom stavrende inn ved nattestider
-
de døde var lagt i trekister og at noen av dem hadde fått med seg små gresk-ortodokse krusifiks
-
de eldste krusifiksene fra norrønt område er fra 1100-tallet(Gro Steinsland Den hellige kongen 221 2000)
-
et krusifiks med pavelig insignium(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
-
en scene fra et munkekloster, komplett med krusifiks på veggen
2
i flertall
krusifikser
muntlig
SITAT
-
[villanden] gøres der da krusifikser nok for