buklare
substantiv
BØYNINGen; buklaren, buklarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buklaren
ubestemt form flertall
buklarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`klarə]
ETYMOLOGI
etter norrønt buklari, jf. middelnedertysk bokeler, fra gammelfransk bucler (tilsvarer fransk bouclier), avledet av bocle '(skjold)bukkel';
samme ord som bukkel
BETYDNING OG BRUK
især i middelalderen, arkaiserende
lite rundt skjold med en bule på midten (som føres med
venstre hånd)
SITAT
-
Blom nevner at det i Kongespeilet gjøres forskjell på to slags skjold, nemlig buklaren (gammelnorsk buklari) og det egentlige skjold