Det Norske Akademis Ordbok

buklare

buklare 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; buklaren, buklarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buklaren
ubestemt form flertall
buklarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`klarə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt buklari, jf. middelnedertysk bokeler, fra gammelfransk bucler (tilsvarer fransk bouclier), avledet av bocle '(skjold)bukkel'; samme ord som bukkel
BETYDNING OG BRUK
især i middelalderen, arkaiserende
 lite rundt skjold med en bule på midten (som føres med venstre hånd)
SITAT
  • Blom nevner at det i Kongespeilet gjøres forskjell på to slags skjold, nemlig buklaren (gammelnorsk buklari) og det egentlige skjold
     (Sigurd Grieg Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo 320 1933)