Det Norske Akademis Ordbok

tabulatur

tabulatur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tabulaturen, tabulaturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tabulaturen
ubestemt form flertall
tabulaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tabulatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk tabulature, jf. italiensk tavolatura, fra nylatin tabulatura, avledet av latin tabula 'tavle'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 regelfestet fremgangsmåte eller saksgang (kjent fra regelverket hos middelalderens tyske mestersangere)
; oppskrift
SITATER
  • [ordensregnet] er hovedsagelig faldt paa embedshierarkiet og er gaaet den sædvanlige tabulatur
     (Morgenbladet 05.12.1848/3/2)
  • baade orkester og pianist skilte sig bedst fra første sats, hvis man skal følge den gjængse «tabulatur» ved bedømmelsen
     (Nationen 18.03.1919/3/5)
2 
musikk
 notasjonssystem (for tangentinstrumenter og lutt) med tall og bokstaver istedenfor noter, i bruk ca. 1450–1650
SITATER
  • i Uppsala har [Dietrich] Buxtehudes egenhendig skrevne utgave [av de syv kantatene] vært oppbevart i tabulatur
     (Nationen 21.03.1966/3)
  • fordi «open tuning» blir vanskelig å lese i vanlig noteskrift har jeg valgt å skrive denne i såkalt Tabulatur. Dette er en modernisert form av klassisk luttnotasjon: 6 linjer representerer gitarens strenger og tallene hvilket bånd man griper med venstre hånd
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 179)
     | fra «Musikalsk etterord»