Det Norske Akademis Ordbok

rikseple

rikseple 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Reichsapfel, etter middelalderlatin pomum imperiale; jf. riks- og eple
BETYDNING OG BRUK
keiserlig og kongelig maktsymbol i form av en gullkule med kors oppå, båret i venstre hånd under kroning
 | jf. kronregalier
SITATER
  • kroner og rigsæbler
     (Henrik Ibsen De unges forbund 36 1874)
  • St. Edwards krone … ble smeltet ned sammen med kongelige ringer og riksepler, scepter og sporer og sverd etter borgerkrigen i 1640-årene
     (Richard Herrmann Victoria 88 1987)
  • gravplaten viser keiseren i fullt ornat, med krone, septer og rikseple
     (Elsbeth Wessel Wien 84 1999)