Det Norske Akademis Ordbok

avverge

Likt stavede oppslagsord
avverge 
verb
BØYNINGavvergelse, avverging
ETYMOLOGI
etter tysk abwehren, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og wehren 'hindre, forby, avholde fra, bekjempe'; annet ledd verge
BETYDNING OG BRUK
1 
hindre noe farlig, skadelig, uønsket i å inntreffe
; forhindre
EKSEMPLER
  • avverge et hugg
  • avverge en ulykke
  • skandalen ble avverget
SITATER
  • Ole Clausen Mørch … var en af constituenterne paa Eidsvold, men afværgede siden at blive repræsentant
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 405)
  • [hun] omfavner bjelken for å avverge fallet
     (Espen Haavardsholm Store fri 119 1983)
  • vinden er akkurat passe forfriskende til å avverge eventuelle svettekuler
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • myndighetenes evne til å avdekke og avverge terroranslag
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 61 2012)
2 
i adjektivisk presens partisipp
 
avvergende
 om fakte, uttrykksmåte e.l.
 for å forhindre, unngå, forebygge
SITATER
  • [professoren gjorde] en afværgende haandbevægelse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 234 1884)
  • lat os gaa ind i kammerset. – Nei – der er ikke saa flidd! sier Oline … avværgende
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 123 1917)
  • jeg stod bare stille med venstre hånd strakt avvergende frem for mig og med høire hånd hevet til slag
     (Max Mauser En hai følger båten 25 1939)