Det Norske Akademis Ordbok

avverge

Likt stavede oppslagsord
avverge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavverging
verbalsubstantiv
avverging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk abwehren, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og wehren 'hindre, forby, avholde fra, bekjempe'; annet ledd verge; se også avverging og avvergelse
BETYDNING OG BRUK
1 
hindre noe farlig, skadelig, uønsket i å inntreffe
; forhindre
EKSEMPLER
  • avverge et hugg
  • avverge en ulykke
  • skandalen ble avverget
SITATER
  • Ole Clausen Mørch … var en af constituenterne paa Eidsvold, men afværgede siden at blive repræsentant
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 405)
  • [hun] omfavner bjelken for å avverge fallet
     (Espen Haavardsholm Store fri 119 1983)
  • vinden er akkurat passe forfriskende til å avverge eventuelle svettekuler
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • myndighetenes evne til å avdekke og avverge terroranslag
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 61 2012)
  • det kan være straffbart å unnlate å forsøke å avverge en straffbar handling om du er i posisjon til å avverge den, og det fremstår som mest sannsynlig at den kommer til å skje. Tvangsekteskap er en av mange handlinger som er omfattet av avvergingsplikten
     (Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson Æresrelatert kriminalitet 217 2024)
2 
i adjektivisk presens partisipp
 
avvergende
 om fakte, uttrykksmåte e.l.
 for å forhindre, unngå, forebygge
SITATER
  • [professoren gjorde] en afværgende haandbevægelse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 234 1884)
  • lat os gaa ind i kammerset. – Nei – der er ikke saa flidd! sier Oline … avværgende
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 123 1917)
  • jeg stod bare stille med venstre hånd strakt avvergende frem for mig og med høire hånd hevet til slag
     (Max Mauser En hai følger båten 25 1939)