Det Norske Akademis Ordbok

skorpe

Likt stavede oppslagsord
skorpe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skorpen / skorpa, skorper
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skorpen / skorpa
ubestemt form flertall
skorper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå`rpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt skorpinn 'innskrumpet, tørr'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
hardt, sprøtt lag som danner seg på noe bløtt og mykt under påvirkning av varme, tørke, frost e.l.
1.1 
overflate på bakt brød eller ost
1.2 
størknet masse av blod, materie e.l. over sår
1.3 
ytre del av et mindre fast jordlag eller fast, hardfrosset øvre lag av snø eller is
1.4 
Jordens overflate (til forskjell fra dens indre)
2 
overført
 overflate eller lag (av noe) som avsetter seg utenpå noe annet
3 
overført, hos person
 ytterside
; ytre form eller fremtoning
3.1 
hardt, trassig vesen eller sinn som hindrer en i å vise sine sanne, egentlige følelser
1 
hardt, sprøtt lag som danner seg på noe bløtt og mykt under påvirkning av varme, tørke, frost e.l.
1.1 
overflate på bakt brød eller ost
 | jf. brødskorpe, osteskorpe
EKSEMPEL
  • spise skorper
SITATER
  • du tog gjerne den fattiges sidste skorpe, hvis du kunde berige dig selv
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 186 1900)
  • hun har ikke spist skorpene [av pizzaen], sier at de var så tørre
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
1.2 
størknet masse av blod, materie e.l. over sår
 | jf. blodskorpe, sårskorpe
SITATER
  • jeg skraper på et sår og plukker av skorpen
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • overført
     
    korte, keitete møter [med barna] rev bare skorpen av og gjorde like vondt hver gang
     (Helene Uri Den rettferdige 191 2009)
1.3 
ytre del av et mindre fast jordlag eller fast, hardfrosset øvre lag av snø eller is
 | jf. isskorpe, snøskorpe
SITAT
  • den tynne skorpa som ei frostnatt hadde lagt over jordene
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
1.4 
Jordens overflate (til forskjell fra dens indre)
 | jf. jordskorpe
2 
overført
 overflate eller lag (av noe) som avsetter seg utenpå noe annet
 | jf. vannskorpe
EKSEMPEL
  • en stein med en skorpe av lav og mose
SITAT
3 
overført, hos person
 ytterside
; ytre form eller fremtoning
SITATER
  • det er skorpen og snittet en skal kende et trold på
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 75)
  • Cecilie sad igien som overtrukket af en stiv kold skorpe
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 83 1886)
3.1 
hardt, trassig vesen eller sinn som hindrer en i å vise sine sanne, egentlige følelser
 | jf. skall
SITATER
  • skorpen brister. Jeg kan græde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 270)
  • bliver man først kjendt med [de nordlandske handelsmenn], brydes snart denne skorpe [av tilbakeholdenhet]
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 52 1865)