Det Norske Akademis Ordbok

bandolær

bandolær 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bandolæret, bandolærer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bandolæret
ubestemt form flertall
bandolærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bandolæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bandoulière, fra spansk bandolera, italiensk bandoliera, avledet av bandola, diminutiv av banda 'bånd', av germansk opprinnelse; jf. bande
BETYDNING OG BRUK
mest militærvesen
 skulderrem og belte av lær til å bære våpen, patrontaske, flagg e.l. i
EKSEMPEL
  • befal med bandolær
SITATER
  • [han] bar … jægercorpsets sortegrønne uniform med bandoleder om skuldren
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 97)
  • 426 slængte bandolæret op paa knaggen
     (Hans Aanrud Fortællinger I 177 1923)
  • [karabinkroken] henger i bandolæret
     (Tor Ulven Avløsning 30 1993)
  • da stiller vi oss med venstre hånd øverst, og flagget i bandolæret, roper [NN]. Hun er kontaktlærer på 7. trinn ved Ellingsrudåsen
     (Aftenposten 15.05.2013/3/6)
     | om 17. mai-forberedelser