Det Norske Akademis Ordbok

pilatus

42 treff

  • elvedis

    substantiv dis, lett tåke over elv ...
  • hudstryke

    verb piske (en forbryter) så huden går av jf. kakstryke ...
  • viljefasthet

    substantiv det å være viljefast ...
  • nubisk

    adjektiv som gjelder Nubia og nubiere ...
  • fjerdingsfyrste

    substantiv fyrste over en del av et landskap, over en provins (egentlig over fjerdedelen av et rike) ...
  • domstol

    substantiv institusjon med rett til å avsi dom, stol, sete som dommeren sitter på i retten ...
  • skjender

    substantiv person som skjender (noe) jf. kirkeskjender, likskjender, æreskjender ...
  • oppstanden

    adjektiv oppstått (fra de døde) ...
  • livgarde

    substantiv garde som beskytter høytstående person jf. livvakt ...
  • bålplass

    substantiv liten plass for bål ...
  • domsakt

    substantiv domsavsigelse, utskrift av domsavsigelse ...
  • næringsgrunnlag

    substantiv grunnlag for næringsliv jf. næring ...
  • ryktesmed

    substantiv person som stadig setter ut (løse) rykter ...
  • småsum

    substantiv liten sum ...
  • galileer

    substantiv person fra Galilea, Jesus ...
  • judeisk

    adjektiv som gjelder det bibelske landskapet Judea (område sør i dagens Palestina) og judeere ...
  • slyngete

    adjektiv som slynger seg ...
  • keisermakt

    substantiv en keisers myndighet, makt, maktstilling, jf. kongemakt, keiserdømme som institusjon ...
  • landshøvding

    substantiv person som på landsherrens vegne styrer en landsdel (som stattholder e.l.), person som står i spissen for et len tilsvarer norsk fylkesmann ...
  • jødeland

    substantiv land bebodd av jøder, især med tanke på det bibelske landskapet Judea ...
  • fariseer

    substantiv jøde som holder seg strengt til Moseloven, selvrettferdig eller skinnhellig menneske ...
  • skilsmissebrev

    substantiv skriftlig erklæring som (etter moseloven) en ektemann som ville skilles fra sin hustru, var forpliktet til å gi henne for at hun fritt skulle kunne inngå et nytt ekt...
  • hate

    verb bære hat til, sterkt mislike ...
  • lee

    verb bevege, røre, bevege seg ...
  • sko

    verb forsyne (en person) med sko, sette nye sko på (særlig hest), forsyne med sko, beslag, fôring e.l., forsyne seg grådig ...
  • utrette

    verb rette ut (særlig vei, gate), utføre, fullføre (gjøremål, oppgave, ærend e.l.)utføre (noe av betydning, noe stort, noe positivt), ha virk...
  • lete

    verb prøve å finne (noe eller noen som ikke er å se), jf. søke, prøve å finne ...
  • lempe

    verb tilpasse, tilpasse seg flytte (noe tungt)flytte (på en uvøren måte) ...
  • fore

    preposisjon, adverb foran, jf. føre, foranfremme til behandling, jf. føre ...
  • piske

    verb slå (noen) med pisk eller lignende redskap, slå (særlig egg, fløte) med visp eller annet redskap (til det danner seg en stiv masse), jf. vispe, slå so...
  • skyve

    verb støte, trykke, presse (i en bestemt retning, langs en overflate), bevege seg krypende fremover ...
  • skinn

    substantiv (mykt) ytre dekke på dyrekropp eller (især i uttrykk og spesielle talemåter) menneskekropp, (menneske)kropp, (utholdende, standhaftig) person, menneske jf. ham, avfl...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • vilje

    substantiv bud, styrende kraft eller myndighet i en persons liv, (nasjons, samfunnsklasses, sosial gruppes) ønske, mening, krav (i en bestemt sak) (medfødt, naturlig) drivkraft, tr...
  • vakt

    substantiv det å holde utkikk, passe på, være oppmerksom for å kunne hindre noe, beskytte, gripe inn, gjøre anskrik e.l., våking over en død fø...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...
  • skrive

    verb (med et redskap) risse, tegne, male eller på annen måte fremstille (tegn, symbol, figur), frembringe bokstaver eller andre tegn jf. innskrive, beskrive, sette sammen skrif...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt