Det Norske Akademis Ordbok

lee

lee 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLleet, leet, leing
preteritum
leet
perfektum partisipp
leet
verbalsubstantiv
leing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hliða 'vike til siden eller tilbake'; jf. led
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege, røre
EKSEMPLER
  • lee fingeren
  • lee på seg
SITATER
  • han sad og lirkede og leede til han fik bleien ud
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 133 1879)
  • jeg kunde ikke saa meget som lede paa armen
     (Jonas Lie Gaa paa! 50 1882)
  • han ledde ikke paa hodet
     (Peter Egge Inde i Fjordene 223 1920)
  • aaspen ei leer blad
     (Hans E. Kinck Mands hjerte 42 1927)
  • – Nå får pinadø de andre klare resten, sa Rolf. – Jaggu på tide at de begynner å lee på seg de også!
     (Tore Tveit Å elske en løvetann 118 1980)
  • [jeg] sa jeg kunne lee på ørene. Kortklipt og med utstående ører gikk jeg fram, beveget på ørene og fikk voldsom applaus
     (itromso.no (Tromsø) 10.05.2007)
  • jeg stirrer rett fremfor meg uten å lee en muskel
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 10 2022)
UTTRYKK
(ikke) lee på et øyelokk
se øyelokk
2 
refleksivt
 
lee seg
 bevege seg
; røre seg
EKSEMPEL
  • de torde ikke lee seg
SITATER
  • baaden ledede sig fint i sjøen
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 11 1892)
  • han gik og rettede og ledede sig over gulvet
     (Jonas Lie Faste Forland 78 1899)
  • friske blade, som lodde sig muntert og livlig i vinden
     (Gabriel Scott Kilden 199 1918)
  • den fjerde dagen var de så utmattet at de såvidt kunne lee seg
     (Elisabeth Dored Pilatus og nasareeren 41 1967)
  • hun lente seg mot døren og dyttet med hele kroppen, men den leet seg ikke
     (Erika Fatland Vinterkrigen 114 2017)