Det Norske Akademis Ordbok

skyve

skyve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskjøv, skjøvet, skyving
preteritum
skjøv
perfektum partisipp
skjøvet
verbalsubstantiv
skyving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skýfa, skúfa; jf. også dialektalt skuve
BETYDNING OG BRUK
1 
støte, trykke, presse (i en bestemt retning, langs en overflate)
SITATER
  • skæret skyver sjøerne tilbage
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 114 1873)
  • hun skyver en lænestol hen til sofaen
     (Henrik Ibsen Gengangere 154 1881)
  • [de] skyver hver sin halvdør til side
     (Henrik Ibsen Vildanden 100 1884)
  • refleksivt
     
    [flaket] har skjøvet sig op på den 9 m. tykke isen vi ligger i
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 512 1897)
     | jf. forskyve seg
  • dialektalt
     
    døren fra messen til salongen [ble] skuvet op
     (Peter Egge Trøndere 76 1898)
  • [hun] skjøv en vogn
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 147 1908)
  • dialektalt
     
    [han] skuer [maneten] foran sig
     (Gabriel Scott Kilden 28 1918)
  • han skyvde den ene skien framom den andre
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 17 1926)
  • [et vindblaff] hadde skyvd døren op
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 154 1926)
  • [kvinnene] vugger sig litt mer i hoftene enn nødvendig når vi rir forbi dem, – og de skyver brystene frem
     (Per Imerslund Hestene står salet 161 1936)
  • [folkene] skuvde sig inn hver på sin vante plass
     (Barbra Ring Marcus Gjøgs medaljong 216 1938)
  • vi skyver døren stille opp
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 166 1954)
  • alle [sloss] vennskapelig om hvem som skulle skyve rullestolen
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl 66 2000)
  • refleksivt
     
    jeg skyver meg fram i stolen
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 38 2016)
  • så skjøv han den ene lenestolen mot bordet
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
  • overført
     
    hun skyver disse tanker fra sig
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 97 1917)
  • overført
     
    efter slike scener var det alltid et bilde fra dyreverdenen som dukket opp i ham, han prøvde å skyve det fra seg
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 101 1954)
  • overført
     
    han forsøkte å skyve tanken vekk
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru 84 1999)
  • [onkelen] viser hvordan han bare kan skyve på en liten spake, så glir vindusviskerne over [bil]ruta
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 51 2018)
  • overført
     
    de ulike offentlige etatene kunne ikke lenger skyve fra seg ansvaret
     (Jan Tøssebro Hva er funksjonshemming (2021) 97)
UTTRYKK
skyve fra
presse seg bort fra noe (f.eks. et punkt på bakken eller et møbel) ved hjelp av arm, ben eller stav, åre e.l.
  • hun har en klosset vane aa reise sig, skyve fra med begge hænder mot bordet
     (Barbra Ring Vi som vandrer 98 1926)
  • roerne skjøv fra og vannet begynte å bruse langs båtsidene
     (Elisabeth Dored Pilatus og nasareeren 286 1967)
  • så tok han padleåra og skjøv fra land
     (Rolf Egil Moe Det glødende hjulet 44 1987)
  • frasparkene mister kraft jo nærmere gården jeg kommer. Staven vil ikke lenger skyve fra
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 289 2022)
skyve på
1 
skyve noe bakfra, særlig samtidig med at noen trekker forfra
  • den ene dro kjelken, og den andre skjøv på
  • dialektalt
     
    han drog takbjælkerne op med rep og Inger skuvet paa med en haand
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 24 1917)
2 
overført, sjelden
 bidra (til å fremme noe)
  • nu skøv likøren paa og gjorde ham flinkere til at snakke
     (Knut Hamsun Rosa 36 1908)
  • dialektalt
     
    Elvedine syntes det gik for langsomt, hun maatte skue paa engang til
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 138 1916)
3 
overført
 flytte (avtale, arrangement e.l.) til et senere tidspunkt
; utsette
  • Lina ringte til og med jobben og fikk en eller annen sekretær til å skyve på avtalene, så hun kunne ta morran med ro og nyte stunden ved frokostbordet
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 254 2007)
  • «Kan vi skyve på det [dvs. møtet]?» «Det er femte gang du har skjøvet på det,» påpekte hun strengt
     (Tom Egeland Kongen 47 2020)
skyve til side
 | skyve ut/bort
overført
 (litt etter litt) trenge til side, fjerne (især fra stilling e.l.)
  • [hun var] blevet skjøvet ud af banken, da han styrtedes
     (Peter Egge Hjærtet 195 1907)
  • mennesker skyves bort fra alle ledende posisjoner
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
skyve ut over sidelinjen
overført
 utelukke fra beslutning, innflytelse
; gjøre innflytelsesløs
 | jf. sidelinje
  • velgerne føler seg skjøvet ut over sidelinjen
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2 
refleksivt
 
skyve seg
 bevege seg krypende fremover
SITAT