Det Norske Akademis Ordbok

fariseer

fariseer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fariseeren, fariseere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fariseeren
ubestemt form flertall
fariseere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[farise:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Pharisäer, fra gresk pharisaios, fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold på Jesu tid
 jøde som holder seg strengt til Moseloven
SITATER
  • fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
     (Luk 15,2)
  • for sadducæer som for farisæer det fælles løsen være: Jesu død!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 393)
  • farisæernes smaakloke raad med Pilatus
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 288 1927)
  • om han [Jesus] skulde vove å vise sig igjen på jorden, så vilde Charles Maurras sikkerlig gjøre som farisæerne og de skriftkloke
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 169 1928)
  • spøkefullt
     
    vi har sikkert ikke hørt noe så innbilsk og så dumt siden en frisinnet og populær mann nede i Palestina fikk på seg fariseernes fagforening
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 53 1949)
2 
overført, nedsettende
 selvrettferdig eller skinnhellig menneske
SITAT