Det Norske Akademis Ordbok

galileer

galileer 
substantiv
BØYNINGen; galileeren, galileere
UTTALE[galile:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Galilea med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især om forhold i Palestina på Jesu tid
 person fra Galilea
SITAT
  • på den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret
     (Luk 13,1)
litterært, især i bestemt form entall, med utgangspunkt i Ibsens drama Kejser og Galilæer
 Jesus
SITATER
  • du har sejret, Galilæer!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 493 1873)
  • romerne visste stort sett hvor de hadde de uutryddelige tilhengerne av galileeren
     (Fædrelandsvennen 20.12.2006/36)