Det Norske Akademis Ordbok

galileer

galileer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; galileeren, galileere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
galileeren
ubestemt form flertall
galileere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[galile:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Galilea med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
især om forhold i Palestina på Jesu tid
 person fra Galilea
SITAT
  • på den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret
     (Luk 13,1)
2 
litterært, især i bestemt form entall, med utgangspunkt i Ibsens drama Kejser og Galilæer
 Jesus
SITATER
  • du har sejret, Galilæer!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 493 1873)
  • romerne visste stort sett hvor de hadde de uutryddelige tilhengerne av galileeren
     (Fædrelandsvennen 20.12.2006/36)