galileer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; galileeren, galileere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
galileeren
ubestemt form flertall
galileere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[galile:´ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Galilea med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
især om forhold i Palestina på Jesu tid
person fra Galilea
SITAT
-
på den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret(Luk 13,1)
2
litterært, især i bestemt form entall,
med utgangspunkt i Ibsens drama Kejser og Galilæer
Jesus
SITATER
-
du har sejret, Galilæer!
-
romerne visste stort sett hvor de hadde de uutryddelige tilhengerne av galileeren(Fædrelandsvennen 20.12.2006/36)