Det Norske Akademis Ordbok

skinn

Likt stavede oppslagsord
skinn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skinnet, skinn
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skinnet
ubestemt form flertall
skinn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skinn
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(mykt) ytre dekke på dyrekropp eller (især i uttrykk og spesielle talemåter) menneskekropp
; hud (eventuelt med tilhørende hår- eller fjærdekke)
1.1 
i talemåter med tilknytning til gammel forestilling om at mennesker kan skifte ham, skikkelse
1.2 
i talemåter med opprinnelse i eldre tiders fysiske straffemetoder
 (menneske)kropp
; person med tanke på liv og helse, godt omdømme, god økonomisk stilling
1.3 
mest spøkefullt, ofte i forbindelse med adjektiv
 (utholdende, standhaftig) person, menneske
2 
avflådd (og behandlet) dyrehud (især av (mindre) pelskledd pattedyr) brukt som materiale eller til pynt
2.1 
(behandlet) skinn med pels
2.2 
(tynn) avhåret og preparert, garvet dyrehud brukt som materiale i f.eks. sko, klær, møbler, bokbind
; (tynt) lær
2.3 
klesdrakt eller klesplagg av skinn (med eller uten hår)
2.4 
enkelt stykke av behandlet skinn til bestemt formål
3 
om frukt, bær, matvare
3.1 
hinne, mykt skall på frukt, bær eller grønnsak
3.2 
ytre lag av dyretarm (eller etterligning) på pølse
3.3 
hinne som dannes på grøt, melk e.l. ved koking
; snerk
4 
sjøfart
 del, stripe av seil som dekker resten av seilet når det er sammenpakket
(mykt) ytre dekke på dyrekropp eller (især i uttrykk og spesielle talemåter) menneskekropp
; hud (eventuelt med tilhørende hår- eller fjærdekke)
 | jf. ham
EKSEMPEL
  • steke fisken med skinnet på
SITATER
  • i ed
     
    blæs op, Jack, i fandens skind og been
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 312)
  • jeg skal mygne dit gudsforhadte skind
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 13 1873)
  • du kan da vel kende grisen på skindet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 102)
  • i Pokkers skind og ben
     (Henrik Ibsen De unges forbund 151 1874)
  • killebukken, lammet mit! Pas så dygtig på skindet dit
  • fy fans skind for et nederdrægtig svin!
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 137)
  • skinnet ligger i streng strekk
     (Magnhild Haalke Dagblinket 24 1937)
  • hvad kunde han svare? I skinn og ben!
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 158 1938)
  • skinnet dekket hodet av selve dyret hans
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 23 1966)
     | dvs. forhuden dekket penishodet
  • katten sitter på en stein …, med smidige sterke muskler under skinnet
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • skinnet over magen [min] var romt, seks fullbårne barn hadde satt sine spor
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
UTTRYKK
som et pisket skinn
på en travel, heseblesende måte
  • stå på som et pisket skinn
  • han flyr som et pisket skind fra Herodes til Pilatus og har ikke tid til at snyde sig engang
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 321 (1895))
  • først driver sønn din meg som et piska skinn, og så begynner du også
     (Arild Kolstad Som sendt fra himmelen 32 1993)
som et tørt skinn
foreldet
  • flyve maatte han [som skulle gjete kongens harer] værre end et tørt skind og en fugleving
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 186 1879)
  • endel forskræmte sauer føg som tørre skind indimellem vedstablerne
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 12 1900)
våt til skinnet
så våt at klærne er gjennombløte
  • de var blit vaate til skindet
     (Sigrid Undset Vaaren 82 1914)
  • samtlige blev våte til skinnet
     (Aftenposten 1933/385/2/6)
  • [jeg] hjalp dem med å … vrenge av seg de dyvåte plaggene, de var våte til skinnet
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
gale hunder får revet skinn
se hund
bare skinn og ben
se ben
fy faens skinn
se fanden
i sinn og skinn
se sinn
1.1 
i talemåter med tilknytning til gammel forestilling om at mennesker kan skifte ham, skikkelse
SITAT
  • [en skuespiller] må [ofte] krybe ud af sit eget skind og ind i andres
     (Olaf Hansson Oplevelser og humoresker 9 1912)
UTTRYKK
gå ut av sitt (gode) skinn
bli ute av seg av raseri
; miste kontrollen, sinnsroen
  • han er gået fra sig selv. Af sit skind er han gået
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 177)
  • han skammet seg fordi han så ofte gikk ut av sitt gode skinn, fordi han alltid tenkte så ned rige tanker med det opphissede hodet sitt
     (Ketil Bjørnstad Ludvig Hassels tusenårsskifte 60 2000)
holde seg i skinnet
bevare selvkontrollen
; styre seg
  • jf.
     Alexander L. Kielland Sne 29 1886
  • begjæret etter Isabelle [føltes] ulidelig. Han klarte så vidt å holde seg i skinnet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
1.2 
i talemåter med opprinnelse i eldre tiders fysiske straffemetoder
 (menneske)kropp
; person med tanke på liv og helse, godt omdømme, god økonomisk stilling
SITATER
UTTRYKK
våge skinnet/sitt skinn
(våge å) ta en risiko
; gjøre noe trass i at det er risikabelt
  • tør du vove dit skind?
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 256 1900)
  • jeg har sympati for enhver som våger skinnet sitt for det hun eller han mener er riktig
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
redde sitt skinn
 | redde skinnet
komme seg ut av en farefull, truende situasjon
; berge seg
  • hadde jeg tænkt paa dette, saa hadde jeg reddet mit skind
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 142)
  • det står om livet, om å redde skinnet
     (Ståle Dingstad Hamsuns strategier 95 2003)
1.3 
mest spøkefullt, ofte i forbindelse med adjektiv
 (utholdende, standhaftig) person, menneske
SITATER
  • jeg mener du længe leder, før du finder så ærligt et skind
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 115)
  • det er pokker til skind den Edvarda!
     (Knut Hamsun Rosa 145 1908)
  • i seks og tyve aar hadde det skind [dvs. gamle Embrek tjener] slitt i det
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 131 1923)
  • et skikkelig skinn
     (Dagbladet 1931/249/3/2)
  • hysterisk, det er det du er. Et hysterisk skinn av et kvinnfolk
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 53 1982)
  • et søkkrikt gammalt skinn av den typen som før i tida ble kalt kupongklipperske
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
avflådd (og behandlet) dyrehud (især av (mindre) pelskledd pattedyr) brukt som materiale eller til pynt
 | jf. hud
EKSEMPEL
  • drive handel med skinn og huder
SITATER
  • reinskrottene ble flådd og stykket. Skinnene spiltes for å tørkes
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • hestene … lunket forbi med skinn, pels, huder og egg til markedene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
     | om sledetransport
UTTRYKK
(ikke) selge skinnet før bjørnen er skutt
se bjørn
2.1 
(behandlet) skinn med pels
EKSEMPEL
  • en kåpe med skinn på kragen
2.2 
(tynn) avhåret og preparert, garvet dyrehud brukt som materiale i f.eks. sko, klær, møbler, bokbind
; (tynt) lær
EKSEMPLER
  • en veske av skinn
  • sko av semsket skinn
SITATER
  • [hunde]båndet var en metallenke med en løkke av skinn til å holde i
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
  • baksetet [i bilen] var trukket i eksklusivt, mykt skinn
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
2.3 
klesdrakt eller klesplagg av skinn (med eller uten hår)
SITATER
  • [I] klæde mig høvisk i fløjel og skind
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 20 1883)
  • to halvvoksne unggutter, kledd i skinn fra topp til tå
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
UTTRYKK
aksle sitt skinn
se aksle
2.4 
enkelt stykke av behandlet skinn til bestemt formål
 | jf. pusseskinn
om frukt, bær, matvare
3.1 
hinne, mykt skall på frukt, bær eller grønnsak
SITATER
  • flå skinnet av tomatene og mos innmaten med en gaffel
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
  • fjern skinnet av [de grillede] paprikaene
     (Helena Neraal Tapas på norsk 83 2018)
3.2 
ytre lag av dyretarm (eller etterligning) på pølse
SITAT
  • det knepper når hun biter gjennom det stramme skinnet på pølsen
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 17 1997)
3.3 
hinne som dannes på grøt, melk e.l. ved koking
; snerk
sjøfart
 del, stripe av seil som dekker resten av seilet når det er sammenpakket