keisermakt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
en keisers myndighet, makt, maktstilling
| jf. kongemakt
SITATER
-
for innbyggerne [i Jerusalem var Pilatus] den personifiserte keisermakt(VG 22.03.1978/25)
-
keiseren selv går alltid rundt med et stort smykke i gull og diamanter rundt halsen og som representerer en ørn inne i en sol – symbolet på hans keisermakt(Aftenposten Aften 23.01.1984/6)
2
keiserdømme som institusjon
SITATER
-
opprettelsen av den norske erkebispestolen ser ut til å ha vært et ledd i pavestolens kamp mot den tyske keisermakt(VG 15.07.1953/3)
-
venstreorienterte partier og organisasjoner [i Japan] protesterer nå mot lammelsen av økonomien, og kaller dem et forsøk på å gjenopprette en keisermakt som ble avskaffet etter Den annen verdenskrig(NTBtekst 14.10.1988)
-
Urban hadde vaklet seg gjennom Trettiårskrigen, fordi han ville begrense keisermakten, men han rakk å få Peterskirken ferdig(Klassekampen 07.01.2005)