Det Norske Akademis Ordbok

skjender

skjender 
substantiv
BØYNINGen; skjenderen, skjendere
UTTALE[ʃe`ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjende med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest i sammensetninger
 person som skjender (noe)
SITATER
  • mannen her er ingen trosser, ingen spotter, ingen skjender av det hellige
     (Elisabeth Dored Pilatus og nasareeren 83 1967)
  • du kan se at skjenderen har hatt hastverk, vært redd for at noen skulle komme
     (Tore Renberg Matriarkat 147 1996)