Det Norske Akademis Ordbok

hælene

50 treff

  • hæl

    substantiv bakerste del av foten, omkring fotens bakre knokkel (hælbenet), bakre del av fottøy, jf. skohæl, støvelhæl, bakre del av strømpefot (ofte med ...
  • damesko

    substantiv sko for damer ...
  • rettstilling

    substantiv det å stå rett, med rank kropp, hælene samlet, hendene lett utstrakt langs sidene av kroppen og blikket rettet fremover ...
  • fotvinkel

    substantiv vinkel som føttene danner når man står med hælene sammen, vinkel langs nedre kant av en plate eller platekonstruksjon til å befeste eller avstive den ...
  • fotfil

    substantiv fil brukt til å fjerne hard hud på foten ...
  • underfell

    substantiv fell brukt som underbredsel eller underdyne ...
  • seiersbrøl

    substantiv seiersrop ...
  • tramle

    verb gå med trampende eller subbende skritt ...
  • higått

    adjektiv som er gått i hi ...
  • nedtrådt

    adjektiv som er blitt flat, bøyd, skjev e.l. av å bli trådt, tråkket på ...
  • fotfølge

    verb følge i hælene på ...
  • mjårygg

    substantiv korsrygg ...
  • spekekjøtt

    substantiv speket kjøtt ...
  • spennetak

    substantiv stilling med bena spent, stemt mot et underlag (under kraftanstrengelse), krafttak ...
  • ugg

    substantiv brodd, kam, manke, bust (langs ryggen), ryggfinne på fisk, insekt, lite dyr i vann ...
  • akvarellere

    verb male akvarell på, male akvareller ...
  • syndestraff

    substantiv straff for begått(e) synd(er) ...
  • tyvstarte

    verb starte før startsignalet, startskuddet går, starte tidligere enn ventet eller bestemt ...
  • givakt

    substantiv rettstilling ...
  • paranoiker

    substantiv person som lider av paranoia ...
  • huk

    substantiv på huk ...
  • spasersko

    substantiv sko til å spasere i ...
  • østmann

    substantiv mann som kommer fra øst, jf. austmann, østlending ...
  • plié

    substantiv ballettøvelse, grunntrinn som består i å bøye knærne (utover, turnout) parallelt med føttene, fra stående posisjon ...
  • nykomling

    substantiv person som nettopp er ankommet, som er ny i en gruppe, krets ...
  • skyskraper

    substantiv trekantet seil som føres over skyseilet (på større seilskip), tårnhøyt hus med mange etasjer ...
  • frakkeskjøt

    substantiv skjøt på frakk ...
  • jod

    substantiv gråfiolett, krystallinsk grunnstoff (halogen) som er reaktivt og kun forekommer i kjemiske forbindelser i naturen, brukt bl.a. i kjemisk industri og legemiddelindustri, kjemisk...
  • hauke

    verb rope, lokke (med høye melodiske rop), rope ...
  • klakke

    verb banke, kastrere (krøtter) ved å knuse testiklene smelle, gå så skoene smeller mot bakken stabbe jf. klakker ...
  • skeive

    verb gjøre eller holde skjev, tumle til siden, se på skrå ...
  • mukke

    verb vise sitt mishag ved misfornøyd mumling ...
  • akkordere

    verb forhandle for å komme til en overenskomst, diskutere ...
  • truende

    adjektiv som truer, skremmer eller presser (noe(n)), som virker skremmende, som utgjør eller kan utgjøre en umiddelbar fare ...
  • sønderrive

    verb rive i stykker, istykkerrevet virke opprivende påopprivende ...
  • tau

    substantiv langt, tynt stykke tvunnet eller flettet materiale av natur- eller kunstfiber (tykkere enn line eller snor, og tynnere enn trosse) jf. løper, vaier, kabel, tauverk, ankertau, s...
  • bærer

    substantiv person som bærer noe (særlig som fast oppgave), mann (godkjent av jernbanemyndighetene, med nummerert uniformslue) som har til yrke å bære bagasje e.l. person ...
  • rokke

    verb bringe (noe som står støtt) til å flytte på, bevege seg, bringe til å vakle, bli usikker (i beslutning, overbevisning) flytte (urolig) på (men ute...
  • tapet

    substantiv (forhandlings)bord, innvendig veggbekledning av tekstil, papir eller kunststoff jf. lærtapet, papirtapet, strietapet ...
  • klaske

    verb gi fra seg, frembringe en kort, smellende eller plaskende lyd, fare, støte, falle (mot noe (flatt)) med en kort, smellende eller plaskende lyd slå (ofte noe bløtt ...
  • sprang

    substantiv det å springe, tilløp til hopp, konkurranseform, idrettsøvelse hvor hopp inngår, sprangridning, plutselig, uventet hopp, overgang (i utvikling, tanke, handli...
  • posisjon

    substantiv sted hvor en troppestyrke (har befestet seg og) fører sitt angrep eller forsvar fra, standpunkt måte et levende vesen, en kropp er plassert på, sted hvor noe(n) be...
  • lyse

    verb gi lys, (begynne å) gi lys, la det bli lyst (ved hjelp av lampe, lykt e.l.), være opplyst av (klart og sterkt) lys og kaste lys, skinn, glans tilbake kunngjøre (i e...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt