spennetak - Det Norske Akademis ordbok

spennetak

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

stilling med bena spent, stemt mot et underlag (under kraftanstrengelse)

; spenntak

SITATER

[smeden] tog spændetag i bakken og vilde løs

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 291 1879)
Embrik tar spennetak med hælene mot et av tverbandene i båtgulvet

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 134 1926)

sjelden

krafttak

SITAT

det blev sidste spændetaket. De la sig i aarerne av al magt

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 182 1919)