tramle
verb
BØYNINGtramlet, tramlet, tramling 
preteritum
tramlet
perfektum partisipp
tramlet
verbalsubstantiv
tramling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra`mlə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt þramma 'gå tungt'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gå med trampende eller subbende skritt
SITATER
-
tramledes der paa tærskelen, da var det ogsaa galt
-
[de kom] tramlende paa hælene