nykomling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nykomlingen, nykomlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nykomlingen
ubestemt form flertall
nykomlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ny`kåmliŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som nettopp er ankommet, som er ny i en gruppe,
krets
; nykommer
SITATER
-
denne ferske nykomlingen av en sakfører
-
en svag hyssen lød fra de faa, som havde vovet sine penge paa nykomlingen(Aftenposten 02.12.1914/4 Øvre Richter Frich)| fra kjellerføljetongen «Havets øine»
-
nykomlinger som pianistene Lasse Herlofson og Carsten Klouman [fikk prøve seg]
-
tyve mann trasker fromt i hælene på den uniformerte funksjonæren, og en og annen nykomling skotter engstelig til veteranene