Det Norske Akademis Ordbok

paranoiker

paranoiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; paranoikeren, paranoikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paranoikeren
ubestemt form flertall
paranoikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parano:´ikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til paranoia, paranoid eller paranoisk; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
psykiatri
 person som lider av paranoia
SITATER
  • paranoikeren forfølger andre fordi han føler seg forfulgt
     (Dagbladet 1970/107/5/1)
  • gravalvorlige paranoikere
     (Stein Mehren En rytter til fots 116 1975)
  • en paranoiker med et kobbel av fiendtlige makter i hælene
     (Øystein Rottem Fantasiens tiår 163 1990)
  • «Vi vant – men hva hjelper det mot en monoman paranoiker,» rapporterer Johan Borgen i brev til Jens Dedichen i oktober 1974
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 391 2000)