tau
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tauet, tau 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tauet
ubestemt form flertall
tau
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæu]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
langt, tynt stykke tvunnet eller flettet materiale av
natur- eller kunstfiber (tykkere enn line eller snor, og tynnere enn trosse)
; rep
EKSEMPEL
-
lasten ble surret fast med et tau
SITATER
-
[vinden pep og sang] i vanter og taug
-
der, hvor stien faldt for styg, slog manden toug om ham til tag og støtte
-
jf.der brast det siste touget| festet, båndet
-
klatre i bare tynne luften som fakirer i et usynlig tau
-
[de tre karene] var bundet med stramme tau både på bena og overkroppen
UTTRYKK
hoppe tau
hoppe over et tau som svinges i bue av en selv eller andre
-
det er sånn man egentlig ikke gjør når man er gutt, veit du, hoppe tau, men jeg gjør det nå(Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
på/i tau (av)
sjømannsspråk
på slep (etter)
-
lektere, jakter og galeaser i rekke og rad og i taug av pustende slepebåter
strekk på tauet
1
sjømannsspråk
det at skjøter, rigg e.l. holdes stramme, særlig under
sterk vind
2
overført
beruselse
-
Brita-Brigt ifra Espeland, saa kaut og med ørlitet stræk paa tauget
-
han hadde en ørliten stræk paa tauget
henge i tauene
1
boksing
henge ør eller utmattet med armene i tauene som omgir
bokseringen, etter å mottatt tunge slag
-
han slo så dem gikk groggy og hang i tauene som det var e huske
2
overført
være i en kritisk, vanskelig situasjon
-
Ivar Bøhmer spilte meget sterkt i dagens [sjakk]parti hvor jeg henger i tauene, men såvidt blir reddet av gongongen(Morgenposten 16.02.1963/15)| jf. reddes av gongongen
-
den gamle rivalen [til USA] Sovjet hang i tauene på grunn av indre oppløsning