Det Norske Akademis Ordbok

lyse

Likt stavede oppslagsord
lyse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlyste, lyst, lysning, lysing
preteritum
lyste
perfektum partisipp
lyst
verbalsubstantiv
lysning, lysing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lýsa; se også lysning og lysende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om lyskilde
 gi lys
; sende ut, stråle ut lys
1.1 
med formelt subjekt det
1.2 
om dagslys, dag
 (begynne å) gi lys
; bryte frem
; gry
1.3 
om person
 la det bli lyst (ved hjelp av lampe, lykt e.l.)
1.3.1 
overført
 bringe, spre åndelig lys, klarhet, opplysning
1.4 
om legeme, flate
 være opplyst av (klart og sterkt) lys og kaste lys, skinn, glans tilbake
; stråle
; skinne
1.4.1 
med objekt
1.4.2 
overført, om øye, blikk, ansikt, person
 ha sterk glans, stråle, skinne (av glede, begeistring, vennlighet e.l.)
1.4.3 
mest overført, om følelse, stemning, egenskap e.l.
 tre klart (og strålende) frem gjennom blikk, ansiktsuttrykk, utseende eller opptreden
1.4.4 
overført, om sannhet, sammenheng e.l.
 tre klart frem
2 
især jus, administrasjon
 kunngjøre (i eldre tid særlig på ting, på kirkebakken, nå også gjennom oppslag eller annonse)
; gjøre offentlig kjent
2.1 
ved offentlig kunngjøring erklære noe(n) for brakt i et bestemt rettslig forhold
2.2 
litterært
 ønske
; nedbe
1 
om lyskilde
 gi lys
; sende ut, stråle ut lys
EKSEMPLER
  • lykten lyser ikke godt
  • månen lyste over sundet
  • morilden lyser
  • lampen lyser godt
SITATER
  • en stokild brænder og lyser på skorstenen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 107)
  • der er fest i alle sale, der lyser lamper for de unge to
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 114 1873)
  • der utfolder sig et liv omkring bryllupsgaarden, som lyser og larmer utover vide strækninger
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 250 1922)
  • jeg ser på parkeringsplassen, ser på lyktene som lyser over bilparken
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
lyse opp
plutselig sende ut lys
  • lynene lyste op
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 65 1900)
  • det nedlagte fyret lyste opp et øyeblikk
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
1.1 
med formelt subjekt det
SITAT
  • det lyser og blinker for øjnene
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 84 1872)
UTTRYKK
banne så det lyser (om en)
se banne
banne og lyse
se banne
1.2 
om dagslys, dag
 (begynne å) gi lys
; bryte frem
; gry
SITATER
  • jf.
     
    med den lysende dag kom der ogsaa mere haab
     (Jonas Lie Den Fremsynte 77 1873)
  • da dagningen lyste var hvermand frelst
     (Henrik Ibsen Digte 99 1875)
1.3 
om person
 la det bli lyst (ved hjelp av lampe, lykt e.l.)
EKSEMPLER
  • lyse under sengen med en lommelykt
  • de lyste i alle kroker
SITAT
  • [han] tændte en fyrstikke og lyste ham ind i ansigtet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 144)
     | lot lyset falle på ansiktet hans
UTTRYKK
lyse opp
1 
spre lys omkring
  • lyse opp i et rom
  • lys op i dette nattemulm!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 376 1873)
  • det svarte vand, hvor isflak lyste op som eventyr om kvelden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 43 1903)
  • månen lyste opp dalen og fikk ravinene av hvit leire til å ligne et månelandskap
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • ei enslig lampe lyste opp gårdsplassen
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
2 
overført
 spre glede
  • litt musikk lyser opp i hverdagen
  • lyse op i et fattigt, sluknende menneskeliv
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 187 1896)
  • der [blir] ligesom mening i at være forfatter ogsaa, hvis man en enkelt gang kan faa skrive noget som letter eller lyser lidt op for dem som lider
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 353 (1900))
  • lerkefuglen lyste opp på sosietetstribunene
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
lyse etter
lete etter, se etter med lys e.l.
  • [han] skrabede med baade avner og frø og lyste efter med tyristikker, forat der ikke skulde ligge noget igjen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 193)
lyse for noen
holde lys, lykt for noen
; ledsage noen med lys
  • han lyste for meg i kjelleren
  • overført
     
    han fik en idé. En stribe af haab lyste for ham
     (Lys og Skygge 2/nr. 27 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den Dødes Værelse»
lyse noen
især med bestemmelse som angir vei, retning
 holde lys, lykt for noen
; ledsage noen med lys
  • jeg må lyse deg; der er visst mørkt på trapperne
     (Henrik Ibsen Vildanden 90 1884)
  • [han gikk ut for å] lyse hende ind
     (Jonas Lie Gaa paa! 163 1882)
lyse noen hjem
også overført
 jage noen bort
; vise noen vinterveien
  • Tordenskjold langs kysten lynte, saa [fiendehæren] lystes hjem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
lyse opp (fisk)
fiske
 trekke (fisk som står dypt i sjøen) oppover ved bruk av lyskaster
 | jf. lysfiske
1.3.1 
overført
 bringe, spre åndelig lys, klarhet, opplysning
SITAT
  • han [Brand] har lyst for folkets øjne, har pegt på brist og sot og løgne
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 243)
1.4 
om legeme, flate
 være opplyst av (klart og sterkt) lys og kaste lys, skinn, glans tilbake
; stråle
; skinne
EKSEMPEL
  • overført
     
    navnet lyser i ildskrift
     | prenter seg inn i hukommelsen, historien
    ; jf. ildskrift
SITATER
  • kongen var saa gild, at det lyste og lavede af ham
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 222 1879)
  • den lange, hvide træbygning lyste med alle sine høje ruder i solen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 358)
  • poetisk
     
    han kom fra solskinnets lysende kyst
     (Henrik Ibsen Digte 86 1875)
  • overført, som adverb
     
    indeni mig drager mit liv lysende klart forbi
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 100 1872)
  • fjorden lyste blaa overfor Moss
     (Sigrid Undset Jenny 304 1911)
  • åkeren lyser gult i kveldssola utenfor
     (Hilde Stålskjær Osen Vi bare kjører, så ser vi 10 2018)
1.4.1 
med objekt
SITATER
  • [lampen] lyste messing langen vei
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 22 1919)
     | skinte av messing
  • vi lyser hvert egg med vor egglyser
     (Aftenposten 26.07.1928/6)
     | gjennomlyser
1.4.2 
overført, om øye, blikk, ansikt, person
 ha sterk glans, stråle, skinne (av glede, begeistring, vennlighet e.l.)
SITATER
  • Herrens herlighet lyste om dem
     (Luk 2,9)
  • øjet lysende lå på kongen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 93 1870)
  • dit ansigt lyser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 256 1873)
  • et øjepar, som lyste lykke
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 18)
  • [de smale grå øynene] lyste blidt bag brillerne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 518)
  • de unge ansiktene lyste av nyfrelst innsatsvilje
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
UTTRYKK
lyse opp
få et uttrykk av begeistring, glede
 | jf. lysne opp
  • den gamles ansikt lyste opp ved synet av barnebarnet
  • selv madame Foksen lyste op og smilte
     (Bernt Lie Mot Overmagt 160 1907)
  • ansiktene lyste opp etter hvert som folk fikk del i nyheten
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
  • Markus blir varm ved tanken på at en så flott kvinne lyser opp ved synet av ham
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 221 2021)
1.4.3 
mest overført, om følelse, stemning, egenskap e.l.
 tre klart (og strålende) frem gjennom blikk, ansiktsuttrykk, utseende eller opptreden
SITATER
  • styrke, skønhed lyste af ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 54)
  • glæde lyser op i ham
     (Henrik Ibsen Vildanden 231 1884)
     | stråler frem (i hans ansiktsuttrykk)
1.4.4 
overført, om sannhet, sammenheng e.l.
 tre klart frem
EKSEMPEL
  • som adverb
     
    en lysende klar fremstilling
SITAT
UTTRYKK
lyse ut av
tydelig synes av (noe(n))
; tre klart frem av (noe(n))
  • gleden lyste ut av øynene hennes
  • den dårlige samvittigheten lyste ut av øynene hans
  • jeg så elskoven lyse ud af ham
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 163 1874)
  • [en annen har vunnet ham.] Det lyser da noksom ud af de breve, han skriver til mig
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 143 1896)
lyse av
på en tydelig (og strålende) måte bære preg av (noe)
; vitne om (noe)
  • boken lyser av talent
  • de store øine lyste av intelligens
     (Bernt Lie Mot Overmagt 22 1907)
  • øynene hans lyser av guttaktig eventyrlyst
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
lyse lang vei
være svært lett å se
; være helt åpenbart
  • han var usikker på min reaksjon. Det lyste lang vei
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • hælene var heldigvis ikke så høye, men det lyste likevel damesko lang vei
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 27 2018)
2 
især jus, administrasjon
 kunngjøre (i eldre tid særlig på ting, på kirkebakken, nå også gjennom oppslag eller annonse)
; gjøre offentlig kjent
 | jf. lysning, avlyse, etterlyse, tillyse, utlyse, utlysning
EKSEMPLER
  • lyse messefall
  • lyse en stilling ledig
SITATER
  • lyse møde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 112)
  • [man] ser sin eiendom lyst til auktion for Hypothekbanken
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 104 1865)
  • ved kirkegaardsporten stod lensmanden og lyste tvangsauktioner
     (Johan Bojer Samlede verker I 52)
UTTRYKK
lyse ut
kunngjøre (slik at interesserte kan søke)
  • stillingen må lyses ut
  • det hadde vært lyst ut flere stillinger i den videregående skolen
     (Dag Solstad Roman 1987 325 1987)
  • fra 2017 har Forskningsrådet jevnlig lyst ut øremerkede midler til kvinnehelseprosjekter
     (Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse 38 2023)
lyse opp
dialektalt
 kunngjøre
; bekjentgjøre
  • kongen hadde lyst op, at den som kunde faa kongsdatteren til at le, skulde faa hende og halve kongeriget
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 286 1879)
2.1 
ved offentlig kunngjøring erklære noe(n) for brakt i et bestemt rettslig forhold
 | jf. bannlyse, tinglyse
EKSEMPLER
  • lyse i bann
  • lyse fredløs
UTTRYKK
lyse i kull og kjønn
se kull
lyse til ekteskap
om eldre forhold
 kunngjøre at et par akter å inngå ekteskap (for at mulige hindringer for inngåelsen av ekteskapet kan komme for dagen)
2.2 
litterært
 ønske
; nedbe
EKSEMPLER
  • lyse velsignelse(n) (over noen)
  • lyse fred over noens minne
  • lyse bann over noen
SITAT