Det Norske Akademis Ordbok

beundret

61 treff

  • beundre

    verb stå betatt overfor, være imponert over ...
  • gartnerkunst

    substantiv hagekunst ...
  • tahitisk

    adjektiv som gjelder Tahiti og tahitiere ...
  • nudling

    substantiv avholdt og beundret (lite) barn ...
  • ståspeil

    substantiv speil som står, hviler på et underlag jf. veggspeil ...
  • jernpanne

    substantiv panne som symboliserer jernhard vilje, upåvirkelighet, kaldblodighet e.l. ...
  • juvelerbutikk

    substantiv juvelers butikk ...
  • ingeniørarbeid

    substantiv arbeid utført av ingeniør(er), produkt av en eller flere ingeniørers arbeid ...
  • kunstnerinne

    substantiv kvinnelig kunstner ...
  • hatblandet

    adjektiv blandet med hat ...
  • kruttsterk

    adjektiv svært sterk ...
  • intellektualisme

    substantiv åndsretning, filosofisk retning som legger særlig (og ensidig) vekt på det intellektuelle, rasjonelle (i motsetning til følelses- og viljeslivet), intellektu...
  • istandsette

    verb sette i stand ...
  • erkevrøvl

    substantiv gedigent vrøvl ...
  • nakkeknute

    substantiv hårknute i nakken, benfremspring på bakhodebenet (som feste for en del av nakkemuskulaturen og bindevevsbånd i nakken) jf. knute ...
  • pantomimiker

    substantiv pantomimeskuespiller ...
  • sert

    substantiv førerkort jf. lappen ...
  • stensmerte

    substantiv smerte som skyldes sten (især i urin- eller galleblæren) jf. stein ...
  • praler

    substantiv person som praler, person som praler ...
  • japperi

    substantiv kultur, livsstil og holdninger som karakteriserer japper ...
  • superstjerne

    substantiv svært fremstående stjerne, kjendis ...
  • storlemmet

    adjektiv som har store lemmer ...
  • fabrikkutsalg

    substantiv utsalg hvor det selges varer direkte fra fabrikk ...
  • sannhetskorn

    substantiv korn, lite fnugg av sannhet ...
  • antikommunist

    substantiv motstander, fiende av kommunismen ...
  • idrettshelt

    substantiv idrettsutøver som blir beundret og sett opp til ...
  • spartaner

    substantiv innbygger av Sparta, hardfør og nøysom person ...
  • håndfallen

    adjektiv rådvill ...
  • kornett

    substantiv messingblåseinstrument med konisk rør og av form som en kort, kompakt trompet, blandet orgelstemme med klang som minner om kornett ...
  • sportslig

    adjektiv som gjelder eller har preg av sport, som sømmer seg en sportsutøver, er uttrykk for god sportsånd til forskjell fra usportslig ...
  • uhemmet

    adjektiv uten hemninger ...
  • barnestjerne

    substantiv barn som er berømt og beundret for sin begavelse, særlig innen teater, musikk og idrett ...
  • engasjert

    adjektiv interessert ...
  • ayatolla

    substantiv (hederstittel for) høyere, autoritativ rettslærd eller teolog innenfor den sjiittiske retning av islam, steil (og uforsonlig) lederskikkelse ...
  • idol

    substantiv avgudsbilde, sterkt beundret person (f.eks. filmstjerne, idrettshelt) ...
  • vepsetalje

    substantiv smal, sterkt innsnørt talje (som minner om det innsnevrede forbindelsesleddet mellom for- og bakkroppen på en veps) ...
  • snupp

    substantiv kort snipp, det å snuppe ...
  • venerasjon

    substantiv ærbødighet ...
  • antaste

    verb angripe, stanse, tilsnakke og være påtrengende overfor ...
  • spartansk

    adjektiv som gjelder Sparta og spartanere, nøysom og enkel ...
  • pedant

    substantiv overnøyaktig, pirkete person ...
  • selfmade

    adjektiv som ved egen innsats er nådd opp til velstand eller anseelse ...
  • guru

    substantiv hellig vismann, åndelig overhode eller leder for gruppe eller krets innenfor vestlig yogabevegelse e.l., beundret, dyrket lederskikkelse ...
  • miljøterrorist

    substantiv person, institusjon, selskap e.l. som driver (eller anklages for å drive) utpreget skadelig virksomhet mot miljøet og naturen, person (eller institusjon) som tyr til ter...
  • hornlue

    substantiv tradisjonelt samisk hodeplagg til kvinner, hvor pullen består av et hult trehorn trukket med stoff ...
  • kokett

    adjektiv som i vesen og opptreden legger an på å gjøre seg tiltrekkende, bli beundret, tilgjort, beregnet på, egnet til å gjøre et visst inntrykk, tiltr...
  • bokholderi

    substantiv regnskapsførsel, sted i et (større) foretak hvor bokføringen foregår, bokføring som undervisningsfag ...
  • delikatesse

    substantiv velsmakende og eksklusiv matvare, finfølelse ...
  • frimodig

    adjektiv som er ved godt mot i tillit til sin gode sak, fryktløs ...
  • hevle

    verb bli rolig(ere), saktne, bremse (på farten), få stoppet (når man er i fart) (raskt) ta opp, løfte, innrømme ...
  • undergrave

    verb grave bort grunn, fundament, støtte under (noe), slik at det lett bryter sammen, svekke, oppløse, ødelegge (tro, moral, autoritet e.l.) ved (på lumsk, skju...
  • ydmykhet

    substantiv det å være ydmyk, ærbødighet overfor noe (stort, opphøyet, vanskelig) som man blir stilt overfor, saktmodighet det å være ydmyk ...
  • hoff

    substantiv en fyrstes (fyrstelig persons) husholdning, husstand, personer som hører til en fyrstes (fyrstelig persons) husstand og omgivelser (med eller uten fyrsten selv), en fyrste (kon...
  • haug

    substantiv rundaktig forhøyning i terrenget, gravhaug (tilfeldig) sammenkastet eller sammendynget hopstor mengde ...
  • sikkerhet

    substantiv det å være sikker, jf. ildsikkerhet, brannsikkerhet, det å være sikker mot brist, brudd e.l., pålitelighet, det å være forbundet med liten r...
  • væpne

    verb utstyre med våpen, som har, bærer våpen, som gjennomføres med bruk av våpen jf. rustet, forsyne, utstyre seg (med våpen eller redskap til å...
  • ære

    verb tilbe, dyrke, vise ærefrykt, ærbødighet overfor (guddom, noe (guddommelig) opphøyet e.l.), holde i ære, respektere, berømme hedre ved utmerkels...
  • sår

    adjektiv smertende, sviende (særlig ved berøring), øm (i huden, i overflaten av en kroppsdel) som bærer preg av, er pint av (sjelelig) smerte, preget av smerte, lidel...
  • tie

    verb slutte å tale, snakke, holde opp å lage lyd, ikke ta til motmæle, stanse la være, avholde seg fra å tale, snakke, uttale seg, ikke frembringe ord eller t...
  • stjerne

    substantiv fjernt himmellegeme som ser ut som en lysende prikk på natthimmelen, stjerne tenkt (opprinnelig etter astrologisk eller orientalsk oppfatning) som bestemmende for et menneskes l...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...

Viser treff 1 til 61 av 61 totalt