Det Norske Akademis Ordbok

beundre

beundre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeundring
verbalsubstantiv
beundring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beu´ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og undre; etter tysk bewundern
BETYDNING OG BRUK
1 
stå betatt overfor
; betrakte med anerkjennelse
EKSEMPLER
  • beundre et maleri
  • hun stod og beundret ham
SITATER
  • der får ingen beundre mig i min pragt før i morgen
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 120 1879)
  • altid går De og ørsker i tilbedelses-delirium; altid skal De ha noget at beundre udenfor Deres egne grejer
     (Henrik Ibsen Vildanden 208 1884)
  • de likte å ha andres blikk beundrende på sig
     (Sjur Lothe Det blir aldri som før 99 1938)
  • han sto og beundret denne jenta
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2 
være imponert over
; se opp til
EKSEMPEL
  • hun beundret tålmodigheten hans
SITATER
  • de ville gjerne vite, beundre det hun hadde tenkt og gjort
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
  • folk hun hadde lest og beundret siden hun var femten
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)