Det Norske Akademis Ordbok

frimodig

frimodig 
adjektiv
BØYNINGfrimodig
UTTALE[frimo:´di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vrīmodich; se -modig
BETYDNING OG BRUK
1 
som er ved godt mot i tillit til sin gode sak
; freidig og tillitsfull (fordi man har god samvittighet)
SITATER
  • vær frimodig, sønn, syndene dine er tilgitt
     (Matt 9,2)
  • han [kunne] gaa med frimodig aasyn
     (Gabriel Scott Kilden 211 1918)
  • han kunne ikke huske å ha hørt faren synge i det hele tatt, men nå sang han, frimodig og rent
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • Aronsen svarte nei takk, mens Sylow svarte et frimodig «ja, gjerne»
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
2 
fryktløs
; åpen (i formidling av sine meninger)
EKSEMPLER
  • frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver
     | Grunnlovens § 100
  • en frimodig skribent
SITATER
  • en frimodig tale
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 197)
  • sindige og frimodige ytringer
     (Henrik Ibsen En folkefiende 57 1882)
  • jeg ble beryktet, enn si beundret, i visse akademiske og frimodige kretser
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • unge jenter er så frimodige i Norge
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
2.1 
spøkefullt
SITAT
  • høit opskjørtet, med meget frimodige lægger
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 186 1917)
     | legger som hun uten sjenanse viste frem