Det Norske Akademis Ordbok

antaste

antaste 
verb
MODERAT BOKMÅLantastet, antastet, antasting
preteritum
antastet
perfektum partisipp
antastet
verbalsubstantiv
antasting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk, tysk antasten, grunnbetydning 'røre ved', sammensatt av an og tasten 'famle, føle seg frem'; se også antastelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 angripe
; forgripe seg på
EKSEMPEL
  • antaste noens rettigheter
stanse, tilsnakke og være påtrengende overfor
EKSEMPEL
  • damen ble antastet på gaten
SITATER
  • de fik en av pikerne til at antaste ham ute i korridoren
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 347 1926)
  • vi [kunne] lempe boksene [med smuglersprit] i land på Mølen, gå tom gjennom Drøbaksundet og se om vi ble antastet
     (Arthur Omre Smuglere 71 1935)
  • han antastet gatens løse piker – men bare for å overtale dem til et bedre liv og levnet
     (Richard Herrmann Victoria 254 1987)
  • hun følte seg stirret på og på samme tid usynlig, beundret og samtidig ydmyket, antastet, og alene
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 238 1999)