Det Norske Akademis Ordbok

pidestall

pidestall 
substantiv
BØYNINGen; pidestallen, pidestaller
UTTALE[pidəsta´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk piédestal, fra italiensk piedistallo, av piede 'fot' og stallo 'plass'
BETYDNING OG BRUK
1 
fotstykke, sokkel (for statue, byste, pyntegjenstand)
SITATER
  • var lykken [teatermannen] god, saa vilde efterverdenen opreise ham en piedestal
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 208)
  • dialektalt
     
    pitterstal
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 153 1923)
  • på den lave pidestallen står det ganske enkelt MENNESKE
     (Tor Ulven Avløsning 134 1993)
  • vesken min svingte ut og traff en gjenstand som sto på pidestallen ved siden av meg
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 104 1998)
UTTRYKK
på en pidestall
overført
 i en (unaturlig) opphøyet posisjon
  • [Shakespeare] er ingen tilhenger av den høviske kjærlighet; han har ingen som helst lyst til å sette kvinnen op på en piedestall
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 15 1939)
  • jeg vet at jeg satte henne på en pidestall
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • folk satte oss på en pidestall … det var som å være en del av det kongelige hoffet
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
2 
firkantet skapmøbel som på toppflaten har plass til en prydgjenstand
SITAT
  • [nøtteknekkeren] ligger i nøglekurven paa piedestallen
     (Konrad Dahl Eda Mansika 49 1875)