Det Norske Akademis Ordbok

praler

praler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; praleren, pralere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
praleren
ubestemt form flertall
pralere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av prale med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som praler
; storskryter
SITAT
2 
litterært, sjelden
 person som praler
; person som viser seg frem for å bli beundret
SITAT
  • poetisk
     
    [vin]ranken er en praler; see hvor stolt han strækker sine bugter
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 32)