intellektualisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intellektualismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intellektualismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)lektuali´smə][intelektuali´smə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk intellectualism, fransk intellectualisme, tysk Intellectualismus; se intellekt, intellektuell, og -isme
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
åndsretning, filosofisk retning som legger særlig (og
ensidig) vekt på det intellektuelle, rasjonelle (i motsetning til
følelses- og viljeslivet)
SITATER
-
[vår sivilisasjon karakteriseres ved] vilkårlig stilvalg, artisteri, intellektualisme(Ukens revy 1920/1054 Nils Kjær)| etter Oswald Spengler
-
[Lillemor og Helen] hadde forgjeves forsøkt å forklare sine menn at Harald beundret Jonas’ intellektualisme og Jonas Haralds administrative evner. De to mennene fortsatte å se på hverandre med gjensidig mistro(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 61 1975)
-
å trenge igjennom fransk intellektualismes trettende språklige jåleri
2
sjelden
intellektuell legning eller begavelse
SITAT
-
Harald beundret Jonas’ intellektualisme(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 61 1975)