Det Norske Akademis Ordbok

venerasjon

venerasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[venəraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin veneratio (genitiv venerationis), til venerari 'tilbe; dyrke'; jf. fransk vénération, engelsk veneration
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ærbødighet
; ærefrykt
SITATER
  • denne veneration kan gaae for vidt
     (Camilla Collett og Emilie Diriks Forloren Skildpadde 7)
  • [Maurice Barrès] minnes med venerasjon de store forgjengere på middelhavslandenes kulturveier
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 48 1928)
  • den nedarvede venerasjon for Jesu navn
     (Samtiden 1935/169 Sigrid Undset)
  • [Niels Treschow] var professor, en stilling som – den gang – var omfattet med den høyeste venerasjon
     (Sverre Steen 1814 237 1951)
  • Sigrid Undsets venerasjon for Linné har vært lenge kjent, selv om det ikke har vært nærmere undersøkt hvorfor hun så varmt beundret ham
     (Liv Bliksrud Natur og normer hos Sigrid Undset 46 1988)