Det Norske Akademis Ordbok

pedant

pedant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pedanten, pedanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pedanten
ubestemt form flertall
pedanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[peda´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk pédant 'pedant, skolemester; belærende person', fra italiensk pedante, muligens til gresk paideuein 'oppdra, undervise' og beslektet med pedagog
BETYDNING OG BRUK
overnøyaktig, pirkete person
SITATER
  • hvor kan Amalie finde smag i den stive, træge pedant!
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 15 1855)
  • hei, din pedant, hvad bilder du dig ind
     (Henrik Ibsen Samlede verker IV 261)
  • de kjedeligste emner kunde hun diskutere med de tørreste pedanter
     (Irma Gram Dronning Christina av Sverige 38 1924)
  • likeså dypt som Péguy foraktet pedantene på Sorbonne, elsket og beundret han Bergson
     (A.H. Winsnes Jacques Maritain 50 1957)
  • pedanten i ham tolererte ikke tilfeldige størrelser i noen matematisk formel
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 75 1985)
  • noen skulle ha sagt den pedanten et sannhetens ord
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 72 1998)
  • pedanter kan … gå over [ved]stabelen med kulehammer for å få endeveden til å flukte
     (Lars Mytting Hel ved 105 2011)