pedant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pedanten, pedanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pedanten
ubestemt form flertall
pedanter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via fransk pédant 'pedant, skolemester; belærende person', fra italiensk pedante, muligens
til gresk paideuein 'oppdra, undervise' og beslektet med pedagog
BETYDNING OG BRUK
overnøyaktig, pirkete person
SITATER
-
hvor kan Amalie finde smag i den stive, træge pedant!
-
hei, din pedant, hvad bilder du dig ind
-
de kjedeligste emner kunde hun diskutere med de tørreste pedanter
-
likeså dypt som Péguy foraktet pedantene på Sorbonne, elsket og beundret han Bergson
-
pedanten i ham tolererte ikke tilfeldige størrelser i noen matematisk formel(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 75 1985)
-
noen skulle ha sagt den pedanten et sannhetens ord