kornett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kornetten, kornetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kornetten
ubestemt form flertall
kornetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korne´t:], [kårne´t:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
offiser av laveste grad som er fanebærer ved en ryttereskadron
| jf. fenrik
SITATER
-
5. sept. 1713 blev kornet Ole Ramus … dræpt paa Hadeland av løitnant Kristian Bruse(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 160 (1915) Anders Krogvig)
-
han [ble] volontør i kurfyrsten av Mainz’ tjeneste og deretter kornett