kornett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kornetten, kornetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kornetten
ubestemt form flertall
kornetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korne´t:], [kårne´t:]
ETYMOLOGI
via fransk cornet, fra italiensk cornetto 'lite horn', diminutiv av latin cornu
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
messingblåseinstrument med konisk rør og av form som en
kort, kompakt trompet
EKSEMPEL
-
spille kornett
SITATER
-
jeg [har] blåst ess-konett i musikkforeningen i 10 år(Stjørdalingen 17.09.1925/1)
-
hele Norge blåser messing [17. mai] – ventilbasuner, kornetter, tubaer, valthorn, tromboner
-
han beundret også Louis Armstrong ettersom han spilte kornett(Jan Kjærstad Kongen av Europa 305 2005)