Det Norske Akademis Ordbok

undergrave

undergrave 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 grave bort grunn, fundament, støtte under (noe), slik at det lett bryter sammen
SITATER
  • bræens undergravne brem
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 7)
  • vannet flommet alle steder hvor det kunne finne fritt løp, undergravde gater og veier
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 258 1974)
2 
overført
 svekke, oppløse, ødelegge (tro, moral, autoritet e.l.) ved (på lumsk, skjult måte) å fjerne grunnlaget
SITATER
  • troen [er] undergravet
     (Henrik Ibsen Samlede verker IX 136)
  • hvorledes er ikke familjelivet undergravet derude
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 11 1877)
  • meget taler for at det nåværende partiregime [i Sovjetunionen] vil bli undergravd
     (Samtiden 1950/14)
  • noe som undergrov karakteren
     (Gabriel Scott Våren 209 1940)
  • hun undergraver hans rykte
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • den undergravende virksomheten [som Sokrates ble dømt til døden for,] var intet annet enn kritisk dialog med autoritetspersoner, noe som ble beundret av de unge
     (Hallvard J. Fossheim Dialog 19 2022)
2.1 
svekke
; demoralisere
 | jf. underminere
SITATER
  • de som endnu besjæles af retskaffenhed, seder og dyd undergraves aabenbare af herskelystens anstrængelser
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 254)
  • jeg var undergravet af tvil
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 342)