Det Norske Akademis Ordbok

annotør

annotør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; annotøren, annotører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annotøren
ubestemt form flertall
annotører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anotø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til annotere; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som har til oppgave å annotere, skrive notater, kommentere
; annotatør
SITAT
  • den andre delen av boka er utfyllende fotnoter til krimfortellingene skrevet av den såkalte profesjonelle annotøren, tyske Bruno Aigner som kjente og beundret forfatteren
     (Vårt Land 29.01.2018/24)
     | om handling i bok av Johan Harstad