Det Norske Akademis Ordbok

"slag i"

62 treff

  • tofjerdedelstakt

    substantiv taktart med to (hoved)slag i takten av en fjerdedelsnotes varighet ...
  • gangsterverden

    substantiv gangsteres verden ...
  • hodeknert

    substantiv slag i hodet ...
  • vedstokk

    substantiv stokk, strange bestemt til ved ...
  • wedge

    substantiv kølle med sterkt vinklet metallblad til hode (for korte slag i luften) jf. sandwedge, pitching-wedge ...
  • pust

    substantiv ørefik jf. kinnpust ...
  • arbeiderstue

    substantiv stue, lite hus hvor det bor arbeidsfolk ...
  • kvarterslag

    substantiv slag i urverk som angir at det er gått et kvarter ...
  • smertebølge

    substantiv bølge av smerte ...
  • yrne

    verb bli yr, fortumlet, svimmel ...
  • avfrede

    verb oppheve fredning ...
  • bruttoformel

    substantiv formel som angir det relative antallet atomer av hvert slag i en kjemisk forbindelse, men ikke sier noenting om hvordan atomene er bundet sammen jf. strukturformel ...
  • områdestudium

    substantiv tverrfaglig studium som beskjeftiger seg med studiet av et geografisk områdes språk, historie, kultur, politikk, økonomi osv. ...
  • stengerigg

    substantiv fellesbetegnelse for stag og barduner som tjener til å støtte en mersestang ...
  • grønntyfus

    substantiv svært skitten, ubehagelig og dårlig betalt jobb i gruve ...
  • vareshow

    substantiv vareutstilling med showpreget underholdning ...
  • femdelt

    adjektiv som er delt i fem (like store) deler ...
  • bakdekk

    substantiv dekk bakerst på fartøy, til forskjell fra fordekk, dekk til bakhjul på kjøretøy til forskjell fra fordekk ...
  • klæsj

    interjeksjon ...
  • lybekker

    substantiv innbygger i den tyske byen, hansabyen Lübeck ...
  • årseksamen

    substantiv årlig eksamen som avslutter et skoleår jf. oppflytningseksamen ...
  • ekstraslag

    substantiv slag i tillegg til det egentlige ...
  • begerklang

    substantiv klang av drikkebegre (som klinker sammen når det skåles) ...
  • besvimelse

    substantiv plutselig, men forbigående tap av bevisstheten, oftest pga. sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen ...
  • kamplur

    substantiv lur som kaller til kamp ...
  • norgesrekord

    substantiv beste offisielt godkjente resultat som en norsk utøver har oppnådd i en idrettsgren, jf. verdensrekord, ...
  • tildele

    verb la bli til del ...
  • forehand

    substantiv slag (i tennis, badminton eller bordtennis) utført med håndflaten vendt mot nettet motsatt backhand ...
  • stilløshet

    substantiv det å være stilløs ...
  • tredelt

    adjektiv som er delt i, består av tre deler ...
  • sandpose

    substantiv pose fylt med sand jf. sandsekk ...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • ajourføre

    verb sikre samsvar med siste utvikling og tilstand ved å tilføye eller innarbeide nye opplysninger ...
  • kilevink

    substantiv ørefik ...
  • cremoneser

    substantiv kostbar fiolin bygget i byen Cremona i Italia fra 1500- til 1700-tallet, jf. amati, guarnerius, stradivarius, person fra Cremona ...
  • firedelt

    adjektiv delt i fire (nivåer, avdelinger e.l.) ...
  • klokkeslag

    substantiv slag av hammer eller kolv på klokke, lyd, klang av slag på klokke slag i tårnur eller slagur som angir avslutningen på en bestemt tidsenhet jf. timeslag ...
  • forsagt

    adjektiv engstelig beskjeden, overveldet, stum av forbauselse ...
  • hjertekule

    substantiv trekantet fordypning like under brystbenet ...
  • arrig

    adjektiv ondsinnet, (innett) sint, bisk ...
  • demo

    substantiv politisk demonstrasjon, prøve, smakebit på større produksjon ...
  • forsumpe

    verb bli til sump, myr, gjøre til sump, myr stanse i sin utviklingfå til å stanse i sin utvikling, (moralsk og intellektuelt) sløv, avstumpet ...
  • todelt

    adjektiv som er delt i to deler, komponenter ...
  • knyttneve

    substantiv knyttet neve, rå, brutal kraft ...
  • sikkert

    adverb etter alt å dømme ...
  • veritabel

    adjektiv ekte, som fullt og helt er, kan kalles, fortjener å hete (det som kjerneleddet uttrykker), ren ...
  • krapp

    adjektiv trang, trang, snever jf. krapperom, kort og bratt, med krappe bølger skarp, kort avmålt ...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • misjon

    substantiv (organisert) virksomhet for å utbre en religion (særlig kristendommen) til andre folkeslag, fellesbetegnelse for foreninger, institusjoner som driver misjonsarbeid, kriste...
  • slag

    substantiv sort, jf. feslag, arvebestemt, slektbestemt art eller natur ...
  • planet

    substantiv ikke-selvlysende, stort himmellegeme som beveger seg i lukket bane omkring en stjerne, panne ...
  • stumpe

    verb gå ustøtt, vaklende, snuble, støte mot (og være nær ved å snuble, velte) dunke, støte, skubbe, puffe (mot) sitte, falle ujevnt, svikte, ...
  • tryne

    substantiv snute som løper frem i en flat, bevegelig skive omkring neseborene (særlig hos dyr av svinerasen), trutmunn, ansikt (eller nese, munn) person jf. fjes, ansikt ...
  • ansikt

    substantiv hodets forside (avgrenset av hårfeste, ører og underkjeve), ansikts fremtoning eller uttrykk, (karakteristisk) utseende, form, oppbygning, fremtoning person jf. fjes, try...
  • ramle

    verb larme, bråke (med gjentatt kraftig lyd), bevege seg (fremover eller nedover) med larm, støy, styrte, falle (plutselig og voldsomt), styrte sammen, gå til grunne (...
  • stupe

    verb stupe oppfalle, synke bratt, falle (brått, plutselig) med hodet først, falle utmattet, besvimt eller død til jorden, bli drept (i krig) styrte seg, kaste seg ned...
  • hive

    verb løfte, hale, trekke til seg (med tau, vaier e.l.), bevege, dreie, svinge (ved å bruke stor kraft) slingre, stige og synke i bølgebevegelse slenge, kaste seg (i en ...
  • jage

    verb drive jakt på, drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet jf. jakte, veide, forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt, oppspore og for...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • rett

    adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...
  • i

    preposisjon, adverb med hensyn til, i form av, i overensstemmelse med, i en tilstand av, gjort av, talt, målt i en bestemt måleenhet, valuta e.l., hos, til, like etter, i ett med, igjen, ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 62 av 62 totalt