Det Norske Akademis Ordbok

arrig

arrig 
adjektiv
BØYNINGarrig
UTTALE[a`r:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form arrig, av gammeldansk arigh, sideform til arg; jf. arg
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 ondsinnet
; lumsk
SITAT
  • lås må der være, lås som kan lukke for alle de arrige nissebukke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 97)
(innett) sint
; forbitret
SITATER
bisk
SITATER