lybekker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lybekkeren, lybekkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lybekkeren
ubestemt form flertall
lybekkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:´bekər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Lübeck med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især om eldre forhold
innbygger i den tyske byen, hansabyen Lübeck
SITATER
-
den svenske flåten møtte dansker og lybekkere i et blodig slag i Østersjøen
-
[han] hadde skiftet hugg med både dansker, lübekkere, russere, polakker og estere