besvimelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; besvimelsen, besvimelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besvimelsen
ubestemt form flertall
besvimelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besvi:´m(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
medisin
plutselig, men forbigående tap av bevisstheten, oftest
pga. sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen
SITATER
-
et tilfeldig slag i tinningen utløste besvimelse og [NN] ble fraktet bort med ambulanse(Adresseavisen 04.06.2012)
-
du har kanskje arvet stammingen fra meg, sier far, men besvimelser har du fra moren din!(Lars Petter Sveen Kunsten å stamme – uten at noen merker det 167 2022)