wedge
substantiv
BØYNINGen; wedgen, wedger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wedgen
ubestemt form flertall
wedger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vedʃ]
ETYMOLOGI
fra engelsk wedge, grunnbetydning 'kile'
BETYDNING OG BRUK
i golf
kølle med sterkt vinklet metallblad til hode (for korte
slag i luften)
| jf. sandwedge, pitching-wedge