veritabel
adjektiv
MODERAT BOKMÅLveritabelt, veritable 
nøytrum
veritabelt
flertall
veritable
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[verita:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
fra fransk véritable, til vérité 'sannhet', av latin veritas, avledet
av verus 'sann'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
ekte
; uforfalsket
SITAT
-
lybske, veritabel lybske, pølser(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 7)| jf. lybske pølser
2
litterært
som fullt og helt er, kan kalles, fortjener å hete (det
som kjerneleddet uttrykker)
; i ordets rette forstand
SITATER
-
en veritabel menneskeeterhai(Arbeiderbladet 1938/212/5/5)
-
tirsdag opstod en veritabel cyklon i Nordmarka(Dagbladet 1933/143/1/1)
-
skuta er kommet inn i et veritabelt stormsentrum sørvest for Biscaya
3
muntlig, brukt forsterkende til et
substantiv for å understreke at den betydning som ligger i det, gjelder
helt ut eller tilnærmelsesvis
SITATER
-
skiferhellene ligger som veritable pengeruller bortover(Aftenposten 1935/153/3/2)
-
under den myrdedes hode hadde der samlet sig en veritabel dam av hans blod(Aftenposten 1928/485/1/7)
-
veritabelt slag i den finske bukt. Smugler under britisk flagg setter sig til motverge mot tollbåten(Morgenbladet 1933/344/12/5–6)
-
her lå lektere, restaurant- og bobåter på rekke og rad, flere av dem velholdte og imponerende, andre var veritable rønner(Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)