Det Norske Akademis Ordbok

spøk

Likt stavede oppslagsord
spøk 
substantiv
BØYNINGen; spøken, spøker
UTTALE[spø:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk spōk, nedertysk spök, eller verbalsubstantiv til spøke
BETYDNING OG BRUK
1 
det å spøke
; spøkende, munter tale og væremåte
; det å si (eller gjøre) noe for moro skyld, som et muntert påfunn eller innfall
; skjemt
 | til forskjell fra alvor
EKSEMPLER
  • spøk og moro
  • fra spøk til alvor
  • gjøre noe i spøk
  • han tåler ikke spøk
  • ta noe for spøk
  • drive spøk med læreren
SITATER
UTTRYKK
for spøk
for moro skyld
; uten å mene det alvorlig
  • det var jo kun for spøg!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 106 1874)
  • da Brede selv kommer og faar kaffe forlanger hun for spøk betaling av ham
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 11 1917)
  • etter hvert ble han også hva sjefen for spøk kalte en registerslave
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
for spøks skyld
for spøk
  • det meste var jo for spøks skyld, svarer herr Smirneos
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
på spøk
for moro skyld
; uten å mene det alvorlig
  • troskap, der er en luksus som bare menneskene krever, selv om de ikke så gjerne gir den, hadde Sten sagt engang, kanskje bare på spøk
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 223 1931)
  • hun sier, liksom på spøk, men han skjønner alvoret i det, at hun mye oftere enn ham får presanger som er til like stor glede for begge
     (Trude Marstein Sterk sult, plutselig kvalme 67 1998)
slå hen i spøk
under samtale avlede, dekke over noe (ubehagelig) med en munter vending
  • hun slo fornærmelsen hen i spøk
forstå spøk
skjønne når noe er spøkefullt ment
  • du forstår vel spøk?
  • Sigrid lo høyt og klappet meg på kinnet. – Du forstår visst ikke spøk, du, Bernhard
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
spøk til side
nå dreies samtalen over til noe alvorlig
  • spøk til side, vi står overfor en meget delikat sak, sa han
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
ikke spøk
 | ingen spøk
ingen lett sak
; ingen behagelig situasjon
  • det er ingen spøk å komme ut for storm i fjellet
  • det er ikke spøk å være statsråd
  • det var heller ikke spøg: en gammel mand med en blind datter og uden arbeide
     (Alexander L. Kielland Fortuna 200 1884)
  • det er ikke spøk å arbeide med håndverk
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • i brylluper der kan det gå vilt for seg, på Finnskogen er det ingen spøk å bli gift!
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
1.1 
enkeltstående påfunn eller ytring som har til mål å vekke munterhet, ofte i form av (harmløs) harselas eller erting
EKSEMPLER
  • en uskyldig, grov spøk
  • han tok det for en god spøk
  • drive spøken for vidt, for langt
  • være med på en spøk
SITATER
  • han antog det hele for en slet spøg
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 335 1904)
  • at mitt liv har lyse stunder er aldeles ingen spøk!
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 8)
  • hun tror det er en dårlig spøk, sagt for å håne henne
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
  • jeg ville bare være hundre prosent sikker på at dette ikke bare var en makaber spøk
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • det var sagt som en spøk, men han mente det
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • hvorfor lo han ikke? Han kunne jo prøvd å bli med på spøken
     (Maja Lunde Bienes historie 25 2015)
1.2 
lett litterært eller kunstnerisk arbeid, produkt uten alvorlige pretensjoner, med formålet å underholde
 | jf. humoreske
EKSEMPLER
  • en musikalsk spøk
  • en dramatisk spøk