Det Norske Akademis Ordbok

innskutt

44 treff

  • sidebetraktning

    substantiv innskutt betraktning, kommentar jf. sidebemerkning ...
  • epentetisk

    adjektiv innskutt, tilføyet ved epentese ...
  • innskuddsauksjon

    substantiv auksjon over løsøre, gjenstander fra, innskutt av forskjellige eiere ...
  • vokalinnskudd

    substantiv innskudd, utvikling av vokal (mellom to konsonanter), innskutt vokal (mellom to konsonanter) jf. svarabhaktivokal ...
  • leddsetning

    substantiv setning (med finitt verb og vanligvis innledet av en subjunksjon) som fungerer som setningsledd i en annen setning (eller ledd i en frase) jf. oversetning; tidligere kalt bisetning ...
  • mellomskutt

    adjektiv innskutt ...
  • lånekapital

    substantiv lånt (og ikke innskutt) kapital jf. obligasjonslån; til forskjell fra aksjekapital ...
  • investeringsselskap

    substantiv finansieringsselskap (oftest aksjeselskap) som investerer (egen eller innskutt kapital) i aksjer og obligasjoner ...
  • labial

    substantiv språklyd som artikuleres med leppen(e) jf. bilabial ...
  • older

    substantiv or ...
  • andelsforening

    substantiv selskap, hvor den enkelte eiers ansvar begrenser seg til én aksje og egen innskutt egenkapital jf. andelsselskap, andelslag ...
  • epakt

    substantiv tall som angir hvor mange dager man må føye til måneåret for at det skal bli likt solåret, benyttet for å fastlegge påske (og dermed de beve...
  • interpolasjon

    substantiv det å interpolere, det å interpolereord, uttrykk e.l. innskutt i et håndskrift så den opprinnelige teksten utvides og forvanskes ...
  • interstitiell

    adjektiv som utfyller mellomrom ...
  • kommaregel

    substantiv regel for kommasetting ...
  • innskyte

    verb overlate til avgjørelse, sette, føye inn (som en del av noe annet), sette inn (linje e.l.) i tekst, føye til (i samtale, diskusjon e.l.) inngi (tanke, råd ...
  • kravell

    substantiv liggende bjelke innskutt mellom to dekksbjelker (som underlag for dekket og særlig ved siden av en åpning i dette) ...
  • transept

    substantiv tverrskip i retning nord–sør i middelalderkirke, innskutt mellom koret og skipet ...
  • fjols

    substantiv fjollete person ...
  • fjolle

    substantiv tåpelig, fjollete, vimsete kvinne, (feminin) homofil mann ...
  • selvfinansiering

    substantiv finansiering (av investering) med egne midler (og ikke lånekapital, innskutt aksjekapital e.l.), det å kaste nok av seg, skape nok inntekter til å finansiere sin eg...
  • skuddår

    substantiv år hvor det er innskutt en dag (etter den gregorianske kalender hvert fjerde år som får en ekstra dag i februar), jf. skudd-dag, jf. jubelår ...
  • kommandittselskap

    substantiv foretak hvor komplementarer er økonomisk ansvarlige med hele sin formue, men kommandittister bare med et innskutt beløp forkortet KS ...
  • parentetisk

    adjektiv som har form av, er satt i parentes, som er full av parenteser ...
  • stakkel

    substantiv fattig person, se stakkar, vek, feig, engstelig og/eller enfoldig person se stakkar ...
  • sperring

    substantiv det å sperre(s) eller være sperret, det å sperre jf. avsperring, stengsel, hindring (eller annen forholdsregel) som tjener til å sperre (særlig et omr&ar...
  • break

    substantiv servegjennombrudd, gjennombrudd jf. tiebreak, (utrop fra kampleder om) kort pause for å skille boksere i clinch, programpause med innskutt reklame, kort solistisk improvisasjo...
  • egenkapital

    substantiv kapital som man selv skyter inn (ved kjøp av større eiendel som bil, bolig e.l.), til forskjell fra lånegjeld, kapital som eier(e) har investert i et foretak plus...
  • spjåke

    verb kle, pynte på latterlig eller smakløst vis jf. utspjåket ...
  • mellomspill

    substantiv formidlende overgang i et musikkstykke, f.eks. mindre parti mellom hoveddeler eller instrumental musikk mellom vokale avsnitt, kortere del inne i komposisjon, som fungerer som (kontra...
  • parentes

    substantiv innskutt ord eller setning, som oftest står i en løs forbindelse med det øvrige utsagnet og i skrift skilles ut ved egne tegn foran og etter, sluttet uttrykk som b...
  • fond

    substantiv kapital satt av, innskutt eller donert til bestemte formål, jf. verdipapirfond, aksjefond, pensjonsfond, streikefond, overkursfond, reservefond, mengde, rikdom, overflod (av ku...
  • stakkar

    substantiv fattig person, jf. stymper, stakkel, vek, feig, engstelig og/eller enfoldig person jf. dott, kryster, kujon, reddhare, tosk, usling ...
  • fordi

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon av den grunn at, jf. siden, etter som, for at, for, fordi at, fordi om ...
  • uekte

    adjektiv som er født utenfor ekteskap, som ikke har grunnlag i legitimt ekteskap mellom foreldrene jf. ekte, ikke ekte (av fødsel, avstamning e.l.), ikke ekte, uedel (av stoff, ...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • stille

    adjektiv som ikke er i bevegelse, rolig, som (tilsynelatende) ikke går fremover som ikke lager (mye) lyd, uro, taus, som beveger seg (nesten) uten lyd, lydløst, som foregår ...
  • dårlig

    adjektiv ikke (helt) frisk, syk, skadet (og som man ikke har full førlighet i eller kan gjøre full bruk av), lite tjenlig til sitt formål, som i dyktighet, dugelighet, yt...
  • lese

    verb omsette (skrifttegn, bokstavtegn, talltegn) til ord og setninger og forstå deres innhold, omsette (figurer, tegn e.l. som oppfattes med øyet) til forestillinger i sin bev...
  • det

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) seksuell, erotisk tiltrekningskraft kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • de

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) man, kalt adjektivets bestemte artikkel, jf. Deres ...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt