Det Norske Akademis Ordbok

uekte

uekte 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av ekte
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
foreldet, om barn, avkom
 som er født utenfor ekteskap
; illegitim
1.1 
foreldet, om fødsel, byrd
 som ikke har grunnlag i legitimt ekteskap mellom foreldrene
2 
ikke ekte (av fødsel, avstamning e.l.)
3 
ikke ekte
; imitert
; falsk
; forloren
3.1 
uedel (av stoff, kvalitet)
4 
om dokument, underskrift e.l.
 ikke autentisk
4.1 
filologi, om tekstdel e.l.
 uopprinnelig
; senere innskutt eller tilsatt
5 
fagspråk, om støpeform
 som må slås i stykker etter støping (for at den støpte gjenstand skal frigjøres)
6 
kunstlet
; tilgjort
7 
grammatikk, i eldre terminologi, om verbalsammensetning
 ikke fast
; som kan (eller i visse tilfelle må) løses opp i to selvstendige ledd (til forskjell fra ekte sammensetninger som betenke, forankre, mistro)
1 
foreldet, om barn, avkom
 som er født utenfor ekteskap
; illegitim
 | jf. ekte
EKSEMPEL
  • uekte barn
SITATER
  • han husket sin barndoms rædsel for at bli jaget ut en dag som uekte
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 266 1927)
  • jf.
     
    mig var det komplett likegyldig om han var født i ekteskap eller uekteskap. Alle barn er ekte – det er bare foreldrene som er uekte
     (Bokken Lasson Livet og lykken 95 1940)
  • en konge kan ha uekte barn med en elskerinne
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 443 1954)
  • alle kongesønner, ekte som uekte, hadde arverett
     (Helge Rønning Den umulige friheten 118 2006)
1.1 
foreldet, om fødsel, byrd
 som ikke har grunnlag i legitimt ekteskap mellom foreldrene
 | jf. illegitim
EKSEMPEL
  • være av uekte byrd
SITATER
2 
ikke ekte (av fødsel, avstamning e.l.)
SITATER
  • [hun] var [bare] uægte fant
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 86 1923)
  • [hun er] blondine, ekte eller uekte
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 33)
3 
ikke ekte
; imitert
; falsk
; forloren
EKSEMPEL
  • uekte perler
SITATER
  • der findes både ægte og uægte guld i verden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 13 1873)
  • [hun] blottet sine uekte tenner i et avskyelig grin
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 179 1954)
  • Oslodamer begynte å jåle seg til med uekte bunader til selskapsbruk
     (Johan Borgen Alltid på en søndag 50 1968)
  • jeg ville si at det man så, var uekte langhårede, – så å si falske hippies
     (Jens Bjørneboe Kultur II 28)
  • uekte tweed
     (Jens Bjørneboe Teater 94)
UTTRYKK
uekte bind
bokbinderfag
 opphøyde tverrbånd på bokryggen med innlagte pappstrimler
  • [bøkene skulle] være solid innbundne og lette å åpne. Derav kom den flate, løse rygg med de «uekte bind»
     (Dagbladet 20.12.1938/14)
3.1 
uedel (av stoff, kvalitet)
SITAT
4 
om dokument, underskrift e.l.
 ikke autentisk
 | jf. falsk
SITAT
4.1 
filologi, om tekstdel e.l.
 uopprinnelig
; senere innskutt eller tilsatt
 | jf. apokryf
SITATER
  • når dette sted er uægte, så ejer intet av de tre evangelier noget eneste sådant forfærdeligt sted
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 296)
  • en hel del av de drømmer som gjennem sagaene er overlevert til eftertiden, viser sig å være uekte, stundom efterligninger av kjente drømmer fra antikken
     (I. Reichborn-Kjennerud Vår gamle trolldomsmedisin I 36 1928)
  • de «Jesu ord» som er funnet, kan stamme fra de «uekte» evangelier – hvorav der har vært adskillige
     (Samson Eitrem Ved Nilens bredder 124 1930)
5 
fagspråk, om støpeform
 som må slås i stykker etter støping (for at den støpte gjenstand skal frigjøres)
SITAT
  • teknisk kjentes både støpning i «ekte» form av kleber eller grovt leirgods, så formen kunde fjernes hel efter støpningen og brukes omigjen, og i «uekte» leirform som måtte slåes i stykker efter hver støpning for å få gjenstanden ut
     (Norsk kulturhistorie I 75 1938)
6 
kunstlet
; tilgjort
SITATER
  • afskyen for alt affekteret og uægte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 453)
  • [hun ler] forsert og uekte
     (Cora Sandel Alberte og friheten 270 1931)
  • [Ibsens] norskhet i «Peer Gynt» er eftergjort og uekte. Asbjørnsen og Bjørnson var mere norsk i lillefingeren end Ibsen i hele kroppen
     (Knut Hamsuns brev V 345)
  • uekte dannelse fornekter seg aldri
     (Aksel Sandemose Det svundne er en drøm 238 1946)
7 
grammatikk, i eldre terminologi, om verbalsammensetning
 ikke fast
; som kan (eller i visse tilfelle må) løses opp i to selvstendige ledd (til forskjell fra ekte sammensetninger som betenke, forankre, mistro)
EKSEMPEL
  • den uekte sammensetningen «innføre» kan løses opp i «føre inn»